Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

eremitt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heremita, heremiti, gjennom latin; fra gresk eremos ‘ensom’

Betydning og bruk

person som lever alene og har trukket seg vekk fra andre mennesker;

søylehelgen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kristen asket eller eremitt som tilbrakte en stor del av sin tid på toppen av en søyle (1) (ofte en rest fra et eldre tempel)
Eksempel
  • den mest kjente søylehelgenen er Simeon som tilbrakte 30 år på toppen av en søyle;
  • flere søylehelgener dro ut i den syriske ødemarka

eneboer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som bor alene;

anakoret

substantiv hankjønn

Uttale

anakoreˊt

Opphav

fra gresk ‘trekke seg tilbake’

Betydning og bruk

eneboer, eremitt

Nynorskordboka 4 oppslagsord

eremitt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heremita, hermiti, gjennom latin; frå gresk eremos ‘einsleg’

Tyding og bruk

person som lever aleine og har trekt seg vekk frå andre menneske;

søylehelgen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kristen asket eller eremitt som sat på toppen av ei søyle (1, 1) (ofte frå eit eldre tempel) ein stor del av tida si
Døme
  • den mest kjende søylehelgenen er Simeon som sat 30 år på ei søyle;
  • det var mange søylehelgenar i den syriske audemarka

einebuar, einbuar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som bur aleine (og avsides);

anakoret

substantiv hankjønn

Uttale

anakoreˊt

Opphav

frå gresk ‘dra seg attende’

Tyding og bruk