Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

epilog

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; av epi- og -log

Betydning og bruk

til forskjell fra prolog
Eksempel
  • en roman med åtte kapitler og en epilog

-log

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av logos ‘ord, tale, fornuft’

Betydning og bruk

  1. suffiks i betegnelse for person som har (vitenskapelig) utdanning i et bestemt fag;
    jamfør -logi;
    i ord som antropolog, psykolog og teolog
  2. suffiks i betegnelse for en bestemt type tale, samtale eller skriftstykke;
    i ord som dialog, epilog og nekrolog

epi-

prefiks

Opphav

av gresk epi ‘etter, på, ved’

Betydning og bruk

prefiks (1) i greske importord;
i ord som epidemi og epilog

Nynorskordboka 3 oppslagsord

epilog

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk; av epi- og -log

Tyding og bruk

til skilnad frå prolog
Døme
  • ei bok med fire kapittel og ein epilog

-log

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av logos ‘ord, tale, fornuft’

Tyding og bruk

  1. suffiks i nemning for person som har (vitskapleg) utdanning i eit visst fag;
    jamfør -logi;
    i ord som antropolog, psykolog og teolog
  2. suffiks i nemning for ein viss type tale, samtale eller skriftstykke;
    i ord som dialog, epilog og nekrolog

epi-

prefiks

Opphav

av gresk epi ‘etter, på, ved, attmed’

Tyding og bruk

prefiks (1) i greske importord;
i ord som epidemi og epilog