Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

epidemi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk epi- og demos ‘folk’; jamfør epi-

Betydning og bruk

  1. rask utbredelse av en smittsom sykdom til mange mennesker i et område og innenfor et avgrenset tidsrom;
    til forskjell fra endemi og pandemi
    Eksempel
    • utvikle vaksiner mot epidemier
  2. i overført betydning: fenomen som brer seg raskt
    Eksempel
    • en epidemi av fremmedfrykt

manndaude, mannedaude

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i bestemt form entall: epidemi (1) som mange dør av;
jamfør svartedauden
Eksempel
  • den store manndauden

pandemi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av pan- og demos ‘folk’; jamfør pan-

Betydning og bruk

rask utbredelse av smittsom sykdom som rammer mange mennesker i et stort geografisk område, for eksempel i flere verdensdeler;
til forskjell fra endemi og epidemi (1)

polioepidemi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

aidsepidemi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rask spredning av hivvirus og aids;
jamfør epidemi
Eksempel
  • aidsepidemien på åttitallet;
  • bekjempe aidsepidemien

bekjempe

verb

Uttale

bekjemˊpe

Opphav

etter tysk bekämpfen

Betydning og bruk

kjempe imot;
motarbeide
Eksempel
  • bekjempe fattigdom;
  • bekjempe kriminalitet;
  • bekjempe en epidemi;
  • bekjempe fordommer;
  • bekjempe en tendens eller en uheldig utvikling;
  • bekjempe noe med alle midler

farsott

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fársótt, opprinnelig ‘farlig sykdom’, senere omtolket til ‘farende sykdom’

Betydning og bruk

  1. smittsom sykdom;
  2. fenomen som brer seg fort og vidt
    Eksempel
    • filmen gikk som en farsott på sosiale medier

farang

substantiv hankjønn

Opphav

av fare (2

Betydning og bruk

epidemiologi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vitenskap om sykdomsutbredelse;
jamfør epidemi

epidemisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder epidemier
    Eksempel
    • epidemiske sykdommer
  2. som brer seg eller øker så raskt som en epidemi
    Eksempel
    • bruken av snus har nådd epidemiske proporsjoner

Nynorskordboka 15 oppslagsord

epidemi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk epi- og demos ‘folk’; jamfør epi-

Tyding og bruk

  1. rask spreiing av ein smittsam sjukdom til mange menneske i eit område og innanfor eit avgrensa tidsrom;
    til skilnad frå endemi og pandemi
    Døme
    • halde oppsyn med hygiene og epidemiar
  2. i overført tyding: fenomen som spreier seg raskt
    Døme
    • ein epidemi av drap og kidnappingar

manndaude, mannedaude

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i bunden form eintal: epidemi (1) som mykje folk døyr av;
jamfør svartedauden
Døme
  • den store manndauden

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen

pandemi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av pan- og demos ‘folk’; jamfør pan-

Tyding og bruk

rask spreiing av ein smittsam sjukdom som rammar mange menneske i eit stort geografisk område, til dømes i fleire verdsdelar;
til skilnad frå endemi og epidemi (1)

bryte ut

Tyding og bruk

Sjå: bryte
  1. gje uttrykk for kjensler
    Døme
    • bryte ut i song
  2. bli synleg;
    gjere seg gjeldande
    Døme
    • ein epidemi kan bryte ut
  3. kome seg vekk frå
    Døme
    • bryte ut av køen

fengesott

substantiv hokjønn

fengjesott

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

epidemiologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vitskap om sjukdomsutbreiing;
jamfør epidemi

koleraepidemi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

epidemi av kolera

polioepidemi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

farsott

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fársótt, opphavleg ‘farleg sjukdom’, seinare omtolka til ‘farande sjukdom’

Tyding og bruk

  1. smittsam sjukdom;
  2. fenomen som breier seg fort og vidt
    Døme
    • jogginga vart ei farsott