Bokmålsordboka
bekjempe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bekjempe | bekjemper | bekjempa | har bekjempa | bekjemp! |
| bekjempet | har bekjempet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bekjempa + substantiv | bekjempa + substantiv | den/det bekjempa + substantiv | bekjempa + substantiv | bekjempende |
| bekjempet + substantiv | bekjempet + substantiv | den/det bekjempede + substantiv | bekjempede + substantiv | |
| den/det bekjempete + substantiv | bekjempete + substantiv | |||
Uttale
bekjemˊpeOpphav
etter tysk bekämpfenBetydning og bruk
kjempe imot;
motarbeide
Eksempel
- bekjempe fattigdom;
- bekjempe kriminalitet;
- bekjempe en epidemi;
- bekjempe fordommer;
- bekjempe en tendens eller en uheldig utvikling;
- bekjempe noe med alle midler