Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

emalje

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk émail; beslektet med smelte (2

Betydning og bruk

  1. blankt, glassaktig materiale til overtrekk på metall
    Eksempel
    • smykker i gull og emalje
  2. hardt overflatelag på tann
    Eksempel
    • fluor styrker emaljen på tennene

tannemalje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

emalje (2) som dekker tannbeinet og danner overflaten på tennene

smalte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk smalto ‘mørtel, emalje’

Betydning og bruk

koboltglass som i pulverisert form brukes som blåfarge i glass, emalje, keramisk glasur og dekor

niello

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom italiensk; fra latin nigellus, diminutiv av niger ‘svart’

Betydning og bruk

inngravert tegning på metall, fylt med en svart masse av emalje (1)

opak

adjektiv

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

ugjennomskinnelig, ugjennomsiktig
Eksempel
  • opak emalje

emaljør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndverker som arbeider med emalje (1)

emaljere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

dekke med emalje (1)
  • brukt som adjektiv
    • et emaljert fat;
    • emaljerte jerngryter

elfenbein, elfenben

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, omdannet av elefantbein

Betydning og bruk

  1. støttann fra eller på elefant eller andre store pattedyr som hvalross og narhval
    Eksempel
    • elfenbein mangler emalje
  2. hardt gulhvitt materiale fra elfenbein (1)
    Eksempel
    • elfenbein av hvalrosstann;
    • vakre redskaper i bein, horn og elfenbein

Nynorskordboka 10 oppslagsord

emalje

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk émail; samanheng med smelte (3

Tyding og bruk

  1. blankt, glasvore materiale brukt til overtrekk på metall
    Døme
    • ein lysestake med innlagd emalje i fleire fargar
  2. hardt overflatelag på tann
    Døme
    • brus kan etse bort emaljen på tennene

smelte 1

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje av norrønt smelt n ‘emalje’ på grunn av fargen; opphavleg lågtysk

Tyding og bruk

smalte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk ‘mørtel, emalje’

Tyding og bruk

koboltglas som i pulverform blir brukt til blåfarge i glas, emalje, keramisk glasur og dekor

dekor

substantiv hankjønn

Uttale

dekoˊr eller  dekåˊr

Opphav

frå fransk; av latin decus, genitiv decoris

Tyding og bruk

dekorasjon eller kunstnarleg mønster på brukskunst, rom eller liknande;
Døme
  • orientalsk dekor;
  • dekoren på ein vase;
  • den tradisjonelle dekoren i kyrkja;
  • i smelta emalje kan ein teikne dekor

glashard

adjektiv

Tyding og bruk

hard som glas
Døme
  • glashard emalje

elfenbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, omlaga av elefantbein

Tyding og bruk

  1. støyttann frå eller på elefant eller andre store pattedyr som kvalross og narkval
    Døme
    • elfenbein manglar emalje
  2. hardt gulkvitt materiale frå elfenbein (1)
    Døme
    • eit lite skrin av elfenbein

niello

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom italiensk; frå latin nigellus, diminutiv av niger ‘svart’

Tyding og bruk

inngravert teikning på metall, fylt med ein svart masse av emalje (1)

boraks

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin; opphavleg frå persisk, nemning på soda

Tyding og bruk

viktig borat som mellom anna blir brukt i emalje, somme glassortar og kosmetiske preparat

emaljør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

handverkar som arbeider med emalje (1)

emaljere

emaljera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

dekkje med emalje (1)
  • brukt som adjektiv
    • eit emaljert smykke;
    • emaljerte kokekar