Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ekvipere

verb

Opphav

av fransk équiper ‘utstyre’; samme opprinnelse som skipe (2

Betydning og bruk

  1. utstyre med klær
    Eksempel
    • være bra ekvipert;
    • skredderen vil ekvipere hele landet
  2. utruste og klargjøre (skip) til ferd
    Eksempel
    • jekta ble ekvipert
Artikkelside

ekvipering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ekvipere;
    det å utstyre noen eller utruste noe
  3. eldre betegnelse for forretning (4)
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

ekvipere

ekvipera

verb

Opphav

av fransk équiper ‘utstyre’; same opphav som skipe (2

Tyding og bruk

  1. utstyre med klede
    Døme
    • dei måtte ekvipere seg for vinteren;
    • ho var godt ekvipert for reisa
  2. utruste og klargjere (skip) til ferd
    Døme
    • skipet vart ekvipert for langferd
Artikkelside

ekvipering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ekvipere;
    det å utstyre nokon eller utruste noko
  3. eldre nemning for forretning (4)
Artikkelside