Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
45 treff
Bokmålsordboka
45
oppslagsord
dyktighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
dyktig
(1)
;
dugleik
Eksempel
faglig dyktighet
;
de har ikke den dyktigheten som kreves
Artikkelside
ubeskrevet
,
ubeskreven
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som det ikke er skrevet noe på
Eksempel
et ubeskrevet papirark
som ikke er beskrevet eller skildret
Eksempel
en hittil
ubeskrevet
dyreart
Faste uttrykk
et ubeskrevet blad
person som ikke har vist sin dyktighet (ennå)
Artikkelside
overgå
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
nå høyere enn eller gå forbi
;
overstige
Eksempel
han overgikk alle i dyktighet
;
resultatet overgikk all forventning
ramme
(
3
III
, 1)
,
hende
(
3
III
, 2)
Eksempel
en stor ulykke har
overgått
oss
Faste uttrykk
overgå seg selv
være bedre eller dyktigere enn før
Artikkelside
øve
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
oven
;
samme opprinnelse som
tysk
üben
Betydning og bruk
utvikle og forbedre sine ferdigheter på et bestemt område ved å gjenta en bestemt handling eller aktivitet mange ganger
;
trene
(
2
II
, 1)
;
jamfør
øvd
Eksempel
en god pianist må
øve
flere timer daglig
utrette, utføre
;
få i stand, skape
;
anvende
;
la komme til uttrykk
Eksempel
øve
gode gjerninger
;
øve
innflytelse på noen
;
øve press på næringslivet
;
sikre at myndighetene ikke øver urett mot den enkelte
;
han har øvd vold mot samboeren
;
ha frihet til å øve kritikk
Faste uttrykk
øve inn
forberede seg på å framføre noe ved å gjenta det mange ganger
;
trene på
øve
inn en ny sang
;
de øvde inn et nytt teaterstykke
øve opp
få til å bli sterkere, bedre, flinkere
eller lignende
ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger
;
trene opp
;
lære opp
øve
opp igjen beinet etter skaden
;
læreren øver elevene opp i leseferdigheter
øve seg
prøve å oppnå større dyktighet ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger
øve
seg på ski
;
elevene
øver
seg i å framføre et foredrag
Artikkelside
manifestere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
manifest
(
2
II)
Betydning og bruk
legge for dagen
;
vise, synliggjøre
Eksempel
manifestere
sin dyktighet
Faste uttrykk
manifestere seg
vise seg, ytre seg
manifestere seg som politisk radikal
Artikkelside
kunst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
, opprinnelig ‘det å kunne’
Betydning og bruk
oppøvd evne
;
dyktighet
Eksempel
lære
kunsten
å gå på ski
;
trene opp dyr til å gjøre
kunster
;
han kan gjøre magiske
kunster
som etterledd i ord som
ingeniørkunst
kokkekunst
legekunst
uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
Eksempel
vitenskap og
kunst
;
vie sitt liv til
kunsten
som etterledd i ord som
diktekunst
malerkunst
tonekunst
produkt av kunsterisk virksomhet
;
kunstverk
(1)
Eksempel
han har investert i
kunst
som etterledd i ord som
brukskunst
triks
;
list
(
2
II)
Eksempel
hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt
;
til forskjell fra
naturprodukt
som forledd i ord som
kunstgjødsel
kunstgress
kunstis
Faste uttrykk
de frie kunster
kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk)
;
allmenndannelse
det er ingen kunst
det er ikke vanskelig
;
det er ikke et problem
det er ingen kunst å få plantene til å trives
;
å koke kaffe er ingen kunst
;
å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
det muliges kunst
det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
byutvikling er det muliges kunst
etter alle kunstens regler
nøyaktig slik noe skal gjøres
;
svært grundig
Artikkelside
klasse
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
classis
‘avdeling, gruppe’
Betydning og bruk
gruppe av egenskaper, ting
eller
begreper med visse felles kjennetegn
Eksempel
dele inn i klasser
i
biologi
: gruppe av organismer med felles kjennetegn;
jamfør
rekke
(
1
I
, 2)
og
orden
(4)
Eksempel
mosene deles inn i
klassene
levermoser og bladmoser
;
pattedyrene er den høyeststående
klassen
av virveldyrene
gruppe mennesker som hører sammen ut fra økonomiske forhold, yrke, levevis og status
;
samfunnsgruppe
Eksempel
de herskende
klasser
som etterledd i ord som
arbeiderklasse
samfunnsklasse
elevgruppe på samme undervisningstrinn
Eksempel
læreren kom inn i
klassen
;
en vanskelig
klasse
;
gå i fjerde
klasse
som etterledd i ord som
avgangsklasse
skoleklasse
gruppe som noen eller noe plasseres i etter alder, kjønn, dyktighet, vekt, størrelse, pris, kvalitet
og lignende
Eksempel
være ridder av første
klasse
;
reise på første
klasse
;
det var virkelig
klasse
over det hoppet
;
en skuespiller av første
klasse
;
sette en i
klasse
med
;
stå i en
klasse
for seg
;
vinne
klassen
for 14-åringer
;
bilen har den mest økonomiske motoren i sin
klasse
som etterledd i ord som
dameklasse
eliteklasse
juniorklasse
tungvektsklasse
turistklasse
i grammatikk
: gruppe ord med felles bøying eller funksjon
som etterledd i ord som
ordklasse
Faste uttrykk
gjennomgå klasse
om skip: bli kontrollert, inspisert
Artikkelside
inn
2
II
adverb
Opphav
norrønt
inn
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke bevegelse til det indre av noe
Eksempel
kom
inn
!
puste
inn
;
reise
inn
til byen
;
skipet drev
inn
mot land
;
sende inn et forslag
brukt for å uttrykke at noe blir omsluttet, dekket eller lignende
Eksempel
gjerde
inn
en eiendom
;
pakke inn en gave
brukt for å uttrykke at noe kommer med i en avis, bok eller lignende
Eksempel
føre inn i boka
brukt for å uttrykke at noe blir mindre i omfang
Eksempel
tørke
inn
;
skrumpe
inn
;
koke
inn
brukt for å uttrykke at noen kommer med i en viss krets, gruppe eller lignende
Eksempel
melde seg
inn
i en forening
;
gå
inn
som medeier i firmaet
brukt for å uttrykke at noen får tak i noe
Eksempel
kreve inn penger
;
hale inn en fisk
brukt for å uttrykke en innledning eller begynnelse
Eksempel
ringe jula inn
brukt for å uttrykke at noe blir gjennomtrengt eller dekket med noe
Eksempel
gni inn læret med fett
brukt for å uttrykke at noe eller noen oppnår en viss tilstand, dyktighet
eller lignende
Eksempel
kjøre
inn
en ny bil
;
ri inn hesten
;
øve
inn
en rolle
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
et stykke inn på 1950-tallet
;
til langt inn i tjueårene
brukt som
preposisjon
: innover
;
innenfor
Eksempel
båten stevnet
inn
fjorden
;
komme
inn
døra
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
gå inn på
ta (nærmere) for seg
gå inn på spørsmålet
samtykke i
gå inn på en avtale
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
inn i
med retning innover
;
jamfør
inni
(3)
gå inn i skogen
;
tre biler kjørte inn i hverandre
;
spikeren trengte
inn
i foten
inn på
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
hun listet seg inn på ham bakfra
inn til
tett på
;
jamfør
inntil
(
2
II
, 1)
hun knuger barnet inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
sette inn
plassere under tak
sette inn sykkelen
fengsle
de ble satt inn for fyll og bråk
plassere, montere
sette inn nye vinduer
plassere på konto
sette inn penger i banken
la komme på trykk
sette inn en annonse i avisen
gni og få til å blande seg
sette inn garnet med farger
;
sette inn med olje
begynne med stor kraft eller intensitet
uværet setter inn
;
stormen satte inn for alvor
bidra med
sette inn tiltak
;
sette alle krefter inn
;
de satte inn letemannskaper
lage mål
han satte inn et mål
sette seg inn i
orientere seg om
hun satte seg inn i problemet
sirkle inn
sette sirkel rundt
fange, avsløre
sirkle inn gjerningsmannen
avgrense, beskrive
sirkle inn det vesentlige
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå inn åpne dører
kjempe for noe det alt er enighet om
partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
sovne inn
gå fra våken til sovende tilstand
;
falle i søvn
dø
(1)
ta noe inn over seg
ta på alvor
;
ta noe tungt
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei
Artikkelside
blad
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
blað
Betydning og bruk
tynn, oftest flat, grønn plantedel som vokser ut fra en stengel
eller
en gren
Eksempel
eviggrønne blader
;
blomster og blader
;
fotosyntesen foregår i de grønne
bladene
som etterledd i ord som
begerblad
kronblad
løvblad
noe tynt og flatt som minner om et
blad
(1)
Eksempel
bladet
på en kniv
som etterledd i ord som
barberblad
fotblad
stykke papir (med eller uten tekst) som har et visst format
;
ark
(
3
III
, 1)
, side
Eksempel
det siste
bladet
i boka er borte
;
spille fra
bladet
periodisk publikasjon
;
jamfør
avis
Eksempel
en kiosk med aviser og blader
som etterledd i ord som
medlemsblad
ukeblad
Faste uttrykk
et ubeskrevet blad
person som ikke har vist sin dyktighet (ennå)
ta bladet fra munnen
snakke rett ut
;
si klart ifra
to blad
brukt om to personer med samme etternavn
to blad Eriksen
Artikkelside
øve seg
Betydning og bruk
prøve å oppnå større dyktighet ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger
;
Sjå:
øve
Eksempel
øve
seg på ski
;
elevene
øver
seg i å framføre et foredrag
Artikkelside
Nynorskordboka
0
oppslagsord
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100