Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

duett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk due; av latin duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. komposisjon for to stemmer (1 eller instrumenter
    Eksempel
    • duetten i tredje kantate
  2. sang komponert eller sunget av to
    Eksempel
    • synge duett
Artikkelside

duo

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; fra latin ‘to’

Betydning og bruk

  1. musikkstykke komponert for eller utført av to musikere;
    Eksempel
    • de skal synge duo sammen
  2. gruppe av to sangere eller musikere
    Eksempel
    • de utvider duoen til trio
  3. to personer som opererer sammen;
    Eksempel
    • duoen satset på veddeløpshester
Artikkelside

primo 1

substantiv hankjønn

Opphav

av primo (2

Betydning og bruk

  1. førstestemme (i duett)
  2. diskant (2) i firhendig klaverspill
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

duett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk due; av latin duo ‘to’

Tyding og bruk

  1. komposisjon for to stemmer (1 eller instrument
    Døme
    • publikum får høyre fleire kjende duettar
  2. song komponert eller sunge av to
    Døme
    • syngje duett
Artikkelside

primo 1

substantiv hankjønn

Opphav

av primo (2

Tyding og bruk

  1. førstestemme (i duett)
  2. diskant (2) i firhendig klaverspel
Artikkelside

duo

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; frå latin ‘to’

Tyding og bruk

  1. musikkstykke komponert for eller utført av to musikarar;
    Døme
    • han spelar duo med ein trommeslagar
  2. gruppe av to songarar eller musikarar
    Døme
    • publikum elskar denne duoen
  3. to personar som opererer saman;
    Døme
    • duoen i midtforsvaret
Artikkelside