Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

dualisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra nylatin; av dualis

Betydning og bruk

  1. sammensmeltning av to motstridende elementer eller lignende;
    Eksempel
    • dualismen mellom nasjonal rett og folkerett
  2. lære som hevder at alt går tilbake på to motsatte grunnprinsipper i tilværelsen;
    til forskjell fra monisme
Artikkelside

dualitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sammensmeltning av to motstridende elementer eller lignende;
  2. i matematikk: to operasjoner med tilsvarende aksiomatiske regler, der de to operasjonene kan byttes om i alle satser
Artikkelside

monisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra nylatin; jamfør mon-

Betydning og bruk

filosofisk grunnsyn som går ut fra at alt kan forklares ut fra ett grunnprinsipp;
til forskjell fra dualisme og pluralisme
Artikkelside

pluralisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. filosofisk lære som forklarer virkeligheten ut fra et samspill mellom flere enn to selvstendige prinsipper;
    til forskjell fra monisme og dualisme (2)
  2. politisk oppfatning om at makt skal spres på flere grupper, institusjoner og lignende;
    politisk system med høy grad av maktfordeling
  3. (det å være åpen for et) mangfold av synspunkter og verdier;
    (toleranse for) kulturelt, etnisk og religiøst mangfold
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

dualisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå nylatin; av dualis

Tyding og bruk

  1. samansetjing av to motstridande element eller liknande;
    Døme
    • dualismen mellom det lyse og det mørke
  2. lære som hevdar at det er to motsette grunnprinsipp i tilværet;
    til skilnad frå monisme
Artikkelside

dualitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. samansetjing av to motstridande element eller liknande;
  2. i matematikk: to operasjonar med tilsvarande aksiomatiske reglar, der dei to operasjonane kan bytast om i alle satsar
Artikkelside

tvihug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tvidrag i hugen, dualisme;
Døme
  • ha tvihug om noko;
  • leve i tvil og tvihug
Artikkelside

tvidrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. drag(nad) i to ulike retningar;
    Døme
    • ha eit tvidrag i hugen;
    • tvidraget hos mennesket mellom plikta og lysta
  2. Døme
    • skape strid og tvidrag
Artikkelside

monisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå nylatin; jamfør mon-

Tyding og bruk

filosofisk grunnsyn som går ut på at alt kan forklarast ut frå eitt grunnprinsipp;
til skilnad frå dualisme og pluralisme
Artikkelside

pluralisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofisk lære som forklarar røyndomen ut frå eit samspel mellom fleire enn to sjølvstendige prinsipp;
    til skilnad frå monisme og dualisme (2)
  2. politisk oppfatning om at makt skal spreiast på fleire grupper, institusjonar og liknande;
    politisk system med høg grad av maktfordeling
  3. (det å vere open for eit) mangfald av synspunkt og verdiar;
    (toleranse for) kulturelt, etnisk og religiøst mangfald
Artikkelside