Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

dom 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; opprinnelig av latin domus (Dei) ‘(Guds) hus’

Betydning og bruk

Eksempel
  • restaurere fasaden på domen

Nynorskordboka 5 oppslagsord

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjere’; jamfør -dom

Tyding og bruk

  1. sluttavgjerd i ei rettssak
    Døme
    • felle ein dom;
    • domen lyder på to års fengsel;
    • dom utan vilkår;
    • ein mild dom;
    • anke ein dom;
    • utan lov og dom
  2. Døme
    • min dom om kunstverket

Faste uttrykk

  • dom på vilkår
  • dom utan vilkår
    dom som må sonast
  • i dyre domar
    svært dyrt
  • kome opp til doms
    om sak for retten: vere klar til domfelling
  • setje seg til doms over
    fordøme, døme, kritisere
  • utan lov og dom
    utan rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom

dom 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; opphavleg av latin domus (Dei) ‘(Guds) hus’

Tyding og bruk

Døme
  • restaurere fasaden på domen

prøvetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid da ein person er på prøve, til dømes i ei stilling eller som lauslaten frå fengsel
    Døme
    • etter prøvetida fekk han fast stilling;
    • domen er 45 dagar i fengsel på vilkår med ei prøvetid på to år
  2. tid da ein har noko på prøve
    Døme
    • dei byrja å abonnere fast på avisa etter at prøvetida var slutt
  3. tid brukt til å øve inn noko, særleg eit teaterstykke
    Døme
    • framsyninga hadde ei prøvetid på fem veker

opplesing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lese opp
Døme
  • opplesing av litteratur;
  • opplesing av domen

hovuddomar, hovuddommar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvste domar i ei rettssak eller ein konkurranse
Døme
  • hovuddomaren las opp domen i rettssaka;
  • ho var hovuddomar i ishockeykampen