Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

sammensatt av to like eller lignende deler
Eksempel
- dobbelte dører;
- koffert med dobbelt bunn
- brukt som adverb
  brette arket dobbelt
som kan tolkes på to måter
Eksempel
- et begrep med dobbelt betydning
to ganger så mye
Eksempel
- en dobbelt glede;
- dobbelt porsjon;
- gjøre dobbelt arbeid
- brukt som adverb
  dobbelt ergerlig;
  dobbelt så stor
- brukt som substantiv
  øk masketallet til det dobbelte
brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker
- - femdobbel
  - flerdobbelt

Faste uttrykk

dobbelt bestemmelse
substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
dobbelt bokføring
- bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
- i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
dobbelt bokholderi
- bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
- i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
dobbelt konsonant
to like konsonanter skrevet etter hverandre;
dobbeltkonsonant
dobbelt opp
to ganger en oppgitt mengde
en kan ikke få dobbelt opp av alt
dobbelt statsborgerskap
statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
dobbelt tonelag
tonem 2
‘bonde’ har dobbelt tonelag
i dobbelt forstand
med to betydninger
hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
komme under dobbelt ild
bli beskutt fra to sider
se dobbelt
se to synsbilder av de samme omgivelsene

Artikkelside

diploid

adjektiv

Uttale

diplo-iˊd

Opphav

av gresk diploos ‘dobbelt’ og eidos ‘utseende’

Betydning og bruk

om celle eller organisme: som har to sett kromosomer;

til forskjell fra haploid

Artikkelside

ormetelg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bregne som blir omtrent en meter høy og har blad som er dobbelt finnete;

Dryopteris filix-mas

Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
motsatt ned (1)
Eksempel
- klatre opp på taket;
- dra opp i åsen;
- kom hit opp!
- løfte noe opp;
- gå opp til eksamen;
- saken skal opp i retten
- brukt som preposisjon
  løpe opp trappa
til sittende eller stående stilling
Eksempel
- sette seg opp;
- stå opp tidlig
fra et punkt under en overflate og gjennom den;
fram i lyset, til syne
Eksempel
- grave opp;
- dukke opp;
- ugjerningen kom opp til slutt;
- lete opp noen;
- finne opp noe nytt
fra kysten, innover i landet;
nordover
Eksempel
- reise opp til Tromsø
- brukt som preposisjon
  seile opp elva;
  de kjørte opp dalen
brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
Eksempel
- svelle opp;
- gå opp i vekt;
- prisene går opp;
- varme opp huset;
- lade opp før konkurransen;
- dette blir dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
Eksempel
- gå opp til talerstolen;
- båten kom opp på siden av oss;
- legge skuta opp mot vinden
om tid: fram
Eksempel
- helt opp til vår tid
brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
Eksempel
- lukke opp døra;
- sperre opp øynene;
- låse opp skrinet;
- løse opp en knute;
- rive opp arket;
- skjære opp brødet
brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
Eksempel
- hope seg opp;
- legge seg opp penger;
- elevene stilte opp;
- han ropte opp navnene;
- måle opp avstanden
brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
Eksempel
- spise opp maten;
- huset brant opp;
- rydde opp;
- bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

opp og ned
- fram og tilbake (på)
  gå opp og ned på gulvet;
  vandre opp og ned gatene
- fra en tilstand til en annen
  det går opp og ned her i livet
rett opp og ned
- i rett, oppreist stilling
- urørlig, uten å foreta seg noe
  de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
se opp til
sette høyt;
beundre
sette seg opp mot
gjøre motstand eller opprør mot
de satte seg opp mot politiet
være opp til noen
brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
det er ikke opp til henne å bestemme dette;
hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem

Artikkelside

mye

adjektiv

Opphav

norrønt mykit, mikit, av mikill ‘stor’; jamfør meget (, mer og mest

Betydning og bruk

som fins i stor mengde eller i sterk grad
Eksempel
- mye bær;
- mye regn;
- mye arbeid;
- blir det mye bry for deg?
- det fikk du ikke mye glede av
brukt som substantiv: stor mengde, stor del (av);
mange (ting)
Eksempel
- spise mye;
- dobbelt så mye;
- det er ikke mye som skal til;
- det er ikke mye å rope hurra for;
- hun sier ikke så mye;
- mye kunne ha vært gjort annerledes;
- mye av pengene er borte;
- få mye for pengene;
- ville det være for mye forlangt?
- hvor mye koster det?
- hvor mye er klokka?
brukt som adverb: i høy grad;
sterkt, ofte
Eksempel
- det varierer mye;
- vi omgås mye;
- du må hilse så mye!
- det koster for mye;
- han har vært her mye i det siste
brukt framfor adjektiv og adverb i komparativ: i høy grad, svært
Eksempel
- mye bedre;
- jeg vil mye heller være hjemme
brukt i streng og irettesettende tiltale
Eksempel
- nå kommer du, så mye du vet det!

Faste uttrykk

for mye av det gode
for stor mengde av noe som i utgangspunktet er ønskelig
for mye og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mye eller for lite av noe
gjøre mye av seg
gjøre seg bemerket
de gjør mye av seg i nabolaget
ha mye å si
være viktig, ha stor innflytelse
mangt og mye
mange forskjellige ting
de fortalte mangt og mye
mye skrik og lite ull
- store anstrengelser uten nyttige resultater
- mye oppstyr uten særlig grunn
mye til kar
svært til kar, en grepa kar
mye vil ha mer
har en oppnådd mye, vil en ofte ha mer
så mye mer som
særlig fordi
så mye som
brukt sammen med nektelse: engang (2)
hun gikk uten så mye som å takke

Artikkelside

ild

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Betydning og bruk

flamme (2, 1) fra noe som brenner ved høy temperatur;
lue (2, fyr (2, 1)
Eksempel
- sette ild på noe;
- vulkanen sprutet ild
haug av ved, kvister og annet som skal brennes eller brenner;
bål
Eksempel
- gjøre opp ild;
- sitte rundt ilden;
- kaste mer ved på ilden
avfyring av skytevåpen;
skyting
Eksempel
- gi ild;
- avdelingen ble tatt under ild
sterk glans, glød
Eksempel
- det var ild i øynene hennes
- - morild
lidenskap, begeistring
Eksempel
- kjærlighetens ild

Faste uttrykk

bli herre over ilden
få kontroll over brann
brannmannskapene er nå herre over ilden
fra asken til ilden
fra vondt til verre
landet gikk fra asken til ilden;
hun kom fra asken til ilden
gå gjennom ild og vann
ikke sky noe for å hjelpe
han ville gå gjennom ild og vann for henne
i ilden
- i kamp;
  midt i striden
  jeg er soldat og har vært i ilden før
- (stå for tur til å) være med i hard prøve eller konkurranse
  skulle i ilden foran dommerpanel og publikum
ingen røyk uten ild
det ligger alltid noe under, for eksempel at det er en viss sannhet i et løst rykte
komme under dobbelt ild
- bli beskutt eller angrepet fra to sider
- i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
leke med ilden
bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
dette er å leke med ilden
puste til ilden
prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
det fins krefter som puster til ilden
som ild i tørt gress
svært fort
nyheten spredte seg som ild i tørt gress
som ild og vann
totalt ulike
forskjellige som ild og vann
åpne ild
begynne å skyte

Artikkelside

komme under dobbelt ild

Betydning og bruk

Se: dobbelt, ild

bli beskutt eller angrepet fra to sider
i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter

Artikkelside

kronblad

substantiv intetkjønn

Opphav

av krone (

Betydning og bruk

farget blad i den indre kransen i et dobbelt blomsterdekke

Eksempel

en blomst med gule kronblad

Artikkelside

in duplo

adverb

Opphav

fra latin , av in ‘i’ og duplus ‘dobbelt’

Betydning og bruk

i to eksemplarer

Artikkelside

smør

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt smjor, smør

Betydning og bruk

fettstoff som blir utskilt av fløte ved kjerning
Eksempel
- fjellsmør, meierismør;
- smøre tykt med smør på brødet;
- spise fisk med smeltet smør på;
- jammen sa jeg smør! – nei, tvert imot
margarin

Faste uttrykk

blid som smør
smørblid
smør på flesk
unødvendig mye;
dobbelt opp

Artikkelside

Nynorskordboka 38 oppslagsord

dobbel, dobbelt

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk, opphavleg av latin duplus ‘tofalda, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Tyding og bruk

samansett av to like eller liknande delar
Døme
- doble vindauge;
- koffert med dobbel botn
- brukt som adverb
  brette arket dobbelt
som kan tolkast på to måtar
Døme
- eit ord med dobbel tyding
to gonger så mykje
Døme
- dobbel pris;
- ha dobbel glede av noko
- brukt som adverb
  dobbelt så stor;
  vere dobbelt tragisk
- brukt som substantiv
  auke talet til det doble
brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka
- - fleirdobbel
  - tredobbel

Faste uttrykk

dobbel bestemming
substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
‘dette landet’ har dobbel bestemming
dobbel bokføring
- bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
- i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult
dobbel bunden form
dobbel bestemming
dobbel konsonant
to like konsonantar skrivne etter kvarandre;
dobbelkonsonant
dobbel statsborgarskap
statsborgarskap som gjev rettar og plikter i to land eller statar
dobbelt bokhald
- bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
- i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult
dobbelt opp
to gonger ei gjeven mengd
dei har dobbelt opp av alt
dobbelt tonelag
tonem 2
‘bonde’ har dobbelt tonelag
i dobbel forstand
med to tydingar
korpset må i dobbel forstand vere med på notane
kome under dobbel eld
bli påteken, overfallen frå to kantar
sjå dobbelt
ha to synsbilete av same omgjevnader

Artikkelside

bremsesystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

system av samverkande delar som får eit køyretøy til å stogge

Døme

bilen har dobbelt bremsesystem;
flygarane aktiverte bremsesystemet i flyet

Artikkelside

tvileggje, tvilegge

tvileggja, tvilegga

verb

Tyding og bruk

leggje dobbelt, doble

Døme

tvileggje papiret – jamfør tvilagd

Artikkelside

ormetelg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bregne som blir om lag ein meter høg og har dobbelt finna blad;

Dryopteris filix-mas

Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
motsett ned (1)
Døme
- klatre opp på taket;
- dra opp i åsen;
- kom hit opp;
- lyfte noko opp;
- vatnet steig opp til merket;
- brette opp skjorteermane;
- gå opp til eksamen;
- saka skal opp i retten
- brukt som preposisjon
  gå opp bakken
til sitjande eller ståande stilling
Døme
- reise seg opp;
- stå opp om morgonen
frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
fram i lyset, til syne
Døme
- grave opp ein skatt;
- dukke opp;
- leite opp bortkomne ting;
- ugjerninga kom til slutt opp;
- finne opp noko
frå kysten, innover i landet;
nordover
Døme
- reise opp til Finnmark
- brukt som preposisjon
  segle opp elva;
  dei er på veg opp dalen
brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
Døme
- svelle opp;
- eg har gått opp to kilo;
- prisane gjekk opp;
- varme opp maten;
- lade opp bilen;
- lære opp elevane;
- dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
Døme
- gå opp mot scena;
- leggje båten opp mot vinden;
- stå opp med veggen
om tid: fram
Døme
- heilt opp til våre dagar
brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
Døme
- late opp døra;
- låse opp;
- få opp auga;
- få opp ein knute;
- løyse opp sukkeret;
- rive opp arket;
- skjere opp steika
brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
Døme
- dunge opp;
- setje opp ein rekneskap;
- dei stilte seg opp;
- telje opp varene;
- rope opp
brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
Døme
- ete opp maten;
- brenne opp noko;
- vaske opp;
- rydde opp;
- pusse opp

Faste uttrykk

opp og ned
- att og fram (på)
  gå opp og ned på stovegolvet;
  gå opp og ned hovudgata
- frå ein tilstand til ein annan
  det går opp og ned på børsen
rett opp og ned
- i rak, oppreist stilling
- stiv, rådvill
  ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
sjå opp til
setje høgt;
beundre, dyrke (2, 4)
vere opp til nokon
brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
no var det berre opp til henne

Artikkelside

flesk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flesk; truleg samanheng med flis ( , opphavleg ‘noko avskore’

Tyding og bruk

feittlag på dyr eller person
Døme
- steikt flesk;
- skjer kjøt og flesk i skiver og legg dei lagvis i gryta
svinekjøt

Faste uttrykk

koste flesk
koste mykje;
vere dyr
selje flesk
ha underkjolen hengande nedanfor skjørte- eller kjolekanten
sitje på flesket
ha det godt sjølv, utan å bry seg om andre
smør på flesk
unødvendig mykje;
dobbelt opp

Artikkelside

mykje 1

adjektiv

Opphav

av mykjen; jamfør meir og mest

Tyding og bruk

som finst i stor mengd eller i sterk grad
Døme
- mykje bær;
- mykje snø;
- mykje arbeid;
- setje mykje pris på noko;
- blir det mykje bry for deg?
- det fekk du ikkje mykje glede av
brukt som substantiv: stor mengd, stor del (av);
mange (ting)
Døme
- ha mykje å gjere;
- dobbelt så mykje;
- ho seier ikkje så mykje;
- det fekk du ikkje mykje att for;
- kor mykje kostar genseren?
- kor mykje er klokka?
- mykje av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad;
sterkt, ofte
Døme
- arbeide mykje;
- ete for mykje;
- det varierer mykje;
- vi omgåst mykje;
- takk så mykje!
- han har vore her mykje i det siste
brukt framfor adjektiv og adverb: i høg grad, svært
Døme
- mykje stor;
- mykje meir;
- eg vil mykje heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Døme
- no kjem du, så mykje du veit det!

Faste uttrykk

for mykje av det gode
for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
ha mykje å seie
vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter;
forkorta M
mykje skrik og lite ull
- mykje strev utan særleg resultat
- mykje oppstyr utan særleg grunnlag
mykje til kar
svært til kar, ein grepa kar
mykje vil ha meir
har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
så mykje som
brukt saman med nekting: eingong (3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han

Artikkelside

kronblad

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krone (

Tyding og bruk

farga blad i den indre kransen i eit dobbelt blomsterdekke

Døme

gule kronblad

Artikkelside

smør

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt smjǫr, smør

Tyding og bruk

næringsmiddel som ein lagar med å kinne fløyte (av kumjølk)
Døme
- fjellsmør;
- meierismør;
- leggje tjukt med smør på brødet;
- ete fisk med smelta smør
- i utrop:
  jammen sa eg smør! – tvert imot!
margarin
før: smør (1) nytta som verdimål i landskyldrekning o a

Faste uttrykk

smør på flesk
unødvendig mykje;
dobbelt opp

Artikkelside

dobbelt tonelag

Tyding og bruk

tonem 2;

Sjå: dobbel

Døme

‘bonde’ har dobbelt tonelag

Artikkelside

Side 1 av 6

Resultat per side: