Avansert søk

94 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    bli beskutt fra to sider
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene

diploid

adjektiv

Uttale

diplo-iˊd

Opphav

av gresk diploos ‘dobbelt’ og eidos ‘utseende’

Betydning og bruk

om celle eller organisme: som har to sett kromosomer;
til forskjell fra haploid

ormetelg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bregne som blir omtrent en meter høy og har blad som er dobbelt finnete;
Dryopteris filix-mas

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

  1. fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
    motsatt ned (1)
    Eksempel
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp!
    • løfte noe opp;
    • opp til eksamen;
    • saken skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • løpe opp trappa
  2. til sittende eller stående stilling
    Eksempel
    • sette seg opp;
    • stå opp tidlig
  3. fra et punkt under en overflate og gjennom den;
    fram i lyset, til syne
    Eksempel
    • grave opp;
    • dukke opp;
    • ugjerningen kom opp til slutt;
    • lete opp noen;
    • finne opp noe nytt
  4. fra kysten, innover i landet;
    nordover
    Eksempel
    • reise opp til Tromsø
    • brukt som preposisjon
      • seile opp elva;
      • de kjørte opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
    Eksempel
    • svelle opp;
    • opp i vekt;
    • prisene går opp;
    • varme opp huset;
    • lade opp før konkurransen;
    • dette blir dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
    Eksempel
    • opp til talerstolen;
    • båten kom opp på siden av oss;
    • legge skuta opp mot vinden
  7. om tid: fram
    Eksempel
    • helt opp til vår tid
  8. brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
    Eksempel
    • lukke opp døra;
    • sperre opp øynene;
    • låse opp skrinet;
    • løse opp en knute;
    • rive opp arket;
    • skjære opp brødet
  9. brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
    Eksempel
    • hope seg opp;
    • legge seg opp penger;
    • elevene stilte opp;
    • han ropte opp navnene;
    • måle opp avstanden
  10. brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
    Eksempel
    • spise opp maten;
    • huset brant opp;
    • rydde opp;
    • bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    • fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
  • rett opp og ned
    • i rett, oppreist stilling
    • urørlig, uten å foreta seg noe
      • de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • være opp til noen
    brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
    • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
    • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem

mye

adjektiv

Opphav

norrønt mykit, mikit, av mikill ‘stor’; jamfør meget (2, mer og mest

Betydning og bruk

  1. som fins i stor mengde eller i sterk grad
    Eksempel
    • mye bær;
    • mye regn;
    • mye arbeid;
    • blir det mye bry for deg?
    • det fikk du ikke mye glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengde, stor del (av);
    mange (ting)
    Eksempel
    • spise mye;
    • dobbelt så mye;
    • det er ikke mye som skal til;
    • det er ikke mye å rope hurra for;
    • hun sier ikke så mye;
    • mye kunne ha vært gjort annerledes;
    • mye av pengene er borte;
    • mye for pengene;
    • ville det være for mye forlangt?
    • hvor mye koster det?
    • hvor mye er klokka?
  3. brukt som adverb: i høy grad;
    sterkt, ofte
    Eksempel
    • det varierer mye;
    • vi omgås mye;
    • du må hilse så mye!
    • det koster for mye;
    • han har vært her mye i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb i komparativ: i høy grad, svært
    Eksempel
    • mye bedre;
    • jeg vil mye heller være hjemme
  5. brukt i streng og irettesettende tiltale
    Eksempel
    • nå kommer du, så mye du vet det!

Faste uttrykk

  • for mye av det gode
    for stor mengde av noe som i utgangspunktet er ønskelig
  • for mye og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mye eller for lite av noe
  • gjøre mye av seg
    gjøre seg bemerket
    • de gjør mye av seg i nabolaget
  • ha mye å si
    være viktig, ha stor innflytelse
  • mangt og mye
    mange forskjellige ting
    • de fortalte mangt og mye
  • mye skrik og lite ull
    • store anstrengelser uten nyttige resultater
    • mye oppstyr uten særlig grunn
  • mye til kar
    svært til kar, en grepa kar
  • mye vil ha mer
    har en oppnådd mye, vil en ofte ha mer
  • så mye mer som
    særlig fordi
  • så mye som
    brukt sammen med nektelse: engang (2)
    • hun gikk uten så mye som å takke

ild

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Betydning og bruk

  1. flamme (2, 1) fra noe som brenner ved høy temperatur;
    Eksempel
    • sette ild på noe;
    • vulkanen sprutet ild
  2. haug av ved, kvister og annet som skal brennes eller brenner;
    Eksempel
    • gjøre opp ild;
    • sitte rundt ilden;
    • kaste mer ved på ilden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Eksempel
    • gi ild;
    • avdelingen ble tatt under ild
  4. sterk glans, glød
    Eksempel
    • det var ild i øynene hennes
      • som etterledd i ord som
      • morild
  5. Eksempel
    • kjærlighetens ild

Faste uttrykk

  • bli herre over ilden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapene er nå herre over ilden
  • fra asken til ilden
    fra vondt til verre
    • landet gikk fra asken til ilden;
    • hun kom fra asken til ilden
  • gå gjennom ild og vann
    ikke sky noe for å hjelpe
    • han ville gå gjennom ild og vann for henne
  • i ilden
    • i kamp;
      midt i striden
      • jeg er soldat og har vært i ilden før
    • (stå for tur til å) være med i hard prøve eller konkurranse
      • skulle i ilden foran dommerpanel og publikum
  • ingen røyk uten ild
    det ligger alltid noe under, for eksempel at det er en viss sannhet i et løst rykte
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • leke med ilden
    bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
    • dette er å leke med ilden
  • puste til ilden
    prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
    • det fins krefter som puster til ilden
  • som ild i tørt gress
    svært fort
    • nyheten spredte seg som ild i tørt gress
  • som ild og vann
    totalt ulike
    • forskjellige som ild og vann
  • åpne ild
    begynne å skyte

komme under dobbelt ild

Betydning og bruk

  1. bli beskutt eller angrepet fra to sider
  2. i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter

kronblad

substantiv intetkjønn

Opphav

av krone (1

Betydning og bruk

farget blad i den indre kransen i et dobbelt blomsterdekke
Eksempel
  • en blomst med gule kronblad

in duplo

adverb

Opphav

fra latin , av in ‘i’ og duplus ‘dobbelt’

Betydning og bruk

i to eksemplarer

smør

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt smjor, smør

Betydning og bruk

  1. fettstoff som blir utskilt av fløte ved kjerning
    Eksempel
    • fjellsmør, meierismør;
    • smøre tykt med smør på brødet;
    • spise fisk med smeltet smør;
    • jammen sa jeg smør!nei, tvert imot

Faste uttrykk

  • blid som smør
    smørblid
  • smør på flesk
    unødvendig mye;
    dobbelt opp

Nynorskordboka 38 oppslagsord

dobbel, dobbelt

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk, opphavleg av latin duplus ‘tofalda, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Tyding og bruk

  1. samansett av to like eller liknande delar
    Døme
    • doble vindauge;
    • koffert med dobbel botn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkast på to måtar
    Døme
    • eit ord med dobbel tyding
  3. to gonger så mykje
    Døme
    • dobbel pris;
    • ha dobbel glede av noko
    • brukt som adverb
      • dobbelt så stor;
      • vere dobbelt tragisk
    • brukt som substantiv
      • auke talet til det doble
  4. brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka

Faste uttrykk

  • dobbel bestemming
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
    • ‘dette landet’ har dobbel bestemming
  • dobbel bokføring
    • bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult
  • dobbel bunden form
  • dobbel konsonant
    to like konsonantar skrivne etter kvarandre;
    dobbelkonsonant
  • dobbel statsborgarskap
    statsborgarskap som gjev rettar og plikter i to land eller statar
  • dobbelt bokhald
    • bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult
  • dobbelt opp
    to gonger ei gjeven mengd
    • dei har dobbelt opp av alt
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbel forstand
    med to tydingar
    • korpset må i dobbel forstand vere med på notane
  • kome under dobbel eld
    bli påteken, overfallen frå to kantar
  • sjå dobbelt
    ha to synsbilete av same omgjevnader

bremsesystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

system av samverkande delar som får eit køyretøy til å stogge
Døme
  • bilen har dobbelt bremsesystem;
  • flygarane aktiverte bremsesystemet i flyet

tvileggje, tvilegge

tvileggja, tvilegga

verb

Tyding og bruk

leggje dobbelt, doble
Døme
  • tvileggje papiretjamfør tvilagd

ormetelg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bregne som blir om lag ein meter høg og har dobbelt finna blad;
Dryopteris filix-mas

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    • i rak, oppreist stilling
    • stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne

flesk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flesk; truleg samanheng med flis (1 , opphavleg ‘noko avskore’

Tyding og bruk

  1. feittlag på dyr eller person
    Døme
    • steikt flesk;
    • skjer kjøt og flesk i skiver og legg dei lagvis i gryta

Faste uttrykk

  • koste flesk
    koste mykje;
    vere dyr
  • selje flesk
    ha underkjolen hengande nedanfor skjørte- eller kjolekanten
  • sitje på flesket
    ha det godt sjølv, utan å bry seg om andre
  • smør på flesk
    unødvendig mykje;
    dobbelt opp

mykje 1

adjektiv

Opphav

av mykjen; jamfør meir og mest

Tyding og bruk

  1. som finst i stor mengd eller i sterk grad
    Døme
    • mykje bær;
    • mykje snø;
    • mykje arbeid;
    • setje mykje pris på noko;
    • blir det mykje bry for deg?
    • det fekk du ikkje mykje glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengd, stor del (av);
    mange (ting)
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • dobbelt så mykje;
    • ho seier ikkje så mykje;
    • det fekk du ikkje mykje att for;
    • kor mykje kostar genseren?
    • kor mykje er klokka?
    • mykje av pengane var borte
  3. brukt som adverb: i høg grad;
    sterkt, ofte
    Døme
    • arbeide mykje;
    • ete for mykje;
    • det varierer mykje;
    • vi omgåst mykje;
    • takk så mykje!
    • han har vore her mykje i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb: i høg grad, svært
    Døme
    • mykje stor;
    • mykje meir;
    • eg vil mykje heller vere heime
  5. brukt i streng og irettesetjande tiltale
    Døme
    • no kjem du, så mykje du veit det!

Faste uttrykk

  • for mykje av det gode
    for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
  • for mykje og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
  • gjere mykje av seg
    gjere seg svært synleg
    • dei gjer mykje av seg i nabolaget
  • ha mykje å seie
    vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
  • mangt og mykje
    mange ulike ting
    • dei prata om mangt og mykje
  • mykje godt
    om eldre forhold: nest beste skulekarakter;
    forkorta M
  • mykje skrik og lite ull
    • mykje strev utan særleg resultat
    • mykje oppstyr utan særleg grunnlag
  • mykje til kar
    svært til kar, ein grepa kar
  • mykje vil ha meir
    har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
  • så mykje som
    brukt saman med nekting: eingong (3)
    • ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han

kronblad

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krone (1

Tyding og bruk

farga blad i den indre kransen i eit dobbelt blomsterdekke
Døme
  • gule kronblad

smør

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt smjǫr, smør

Tyding og bruk

  1. næringsmiddel som ein lagar med å kinne fløyte (av kumjølk)
    Døme
    • fjellsmør;
    • meierismør;
    • leggje tjukt med smør på brødet;
    • ete fisk med smelta smør
    • i utrop:
      • jammen sa eg smør!tvert imot!
  2. før: smør (1) nytta som verdimål i landskyldrekning o a

Faste uttrykk

  • smør på flesk
    unødvendig mykje;
    dobbelt opp

dobbelt tonelag

Tyding og bruk

tonem 2;
Sjå: dobbel
Døme
  • ‘bonde’ har dobbelt tonelag