Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

adjektiv

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

sammensatt av to like eller lignende deler
Eksempel
- dobbelte dører;
- koffert med dobbelt bunn
- brukt som adverb
  brette arket dobbelt
som kan tolkes på to måter
Eksempel
- et begrep med dobbelt betydning
to ganger så mye
Eksempel
- en dobbelt glede;
- dobbelt porsjon;
- gjøre dobbelt arbeid
- brukt som adverb
  dobbelt ergerlig;
  dobbelt så stor
- brukt som substantiv
  øk masketallet til det dobbelte
brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker
- - femdobbelt
  - flerdobbelt

dobbelt bestemmelse
substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
dobbelt bokføring
- bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
- i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
dobbelt bokholderi
- bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
- i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
dobbelt konsonant
to like konsonanter skrevet etter hverandre;
dobbeltkonsonant
dobbelt opp
to ganger en oppgitt mengde
en kan ikke få dobbelt opp av alt
dobbelt statsborgerskap
statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
dobbelt/tostavelses tonelag
intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
tonem 2;
til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag
i dobbelt forstand
med to betydninger
hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
komme under dobbelt ild
- bli beskutt eller angrepet fra to sider
- i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
se dobbelt
se to synsbilder av de samme omgivelsene

adjektiv

gjennom lågtysk, frå fransk, opphavleg av latin duplus ‘tofalda, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

samansett av to like eller liknande delar
Døme
- doble vindauge;
- koffert med dobbel botn
- brukt som adverb
  brette arket dobbelt
som kan tolkast på to måtar
Døme
- eit ord med dobbel tyding
to gonger så mykje
Døme
- dobbel pris;
- ha dobbel glede av noko
- brukt som adverb
  dobbelt så stor;
  vere dobbelt tragisk
- brukt som substantiv
  auke talet til det doble
brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka
- - fleirdobbel
  - tredobbel

dobbel bestemming
substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
‘dette landet’ har dobbel bestemming
dobbel bokføring
- bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
- i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult
dobbel bunden form
dobbel bestemming
dobbel konsonant
to like konsonantar skrivne etter kvarandre;
dobbelkonsonant
dobbel statsborgarskap
statsborgarskap som gjev rettar og plikter i to land eller statar
dobbelt bokhald
- bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
- i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult
dobbelt opp
to gonger ei gjeven mengd
dei har dobbelt opp av alt
dobbelt tonelag
tonem 2
‘bonde’ har dobbelt tonelag
i dobbel forstand
med to tydingar
korpset må i dobbel forstand vere med på notane
kome under dobbel eld
- bli skoten på eller overfallen frå to kantar
- i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
sjå dobbelt
ha to synsbilete av same omgjevnader