Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

distré, distre

adjektiv

Uttale

distreˊ

Opphav

fra fransk; av distrahere

Betydning og bruk

det å være oppslukt av egne tanker;
Eksempel
  • distré som hun var, glemte hun paraplyen sin

tankespredt

adjektiv

Opphav

av svensk tankespridd

Betydning og bruk

Eksempel
  • en tankespredt guttunge
  • brukt som adverb:
    • stirre tankespredt ut i lufta

åndsfraværende

adjektiv

Opphav

trolig etter tysk geistesabwesend

Betydning og bruk

som ikke følger med;

glemsk, glømsk

adjektiv

Betydning og bruk

som ofte glemmer;
som har dårlig hukommelse;
glemsom, tankeløs, distré
Eksempel
  • jeg er så forferdelig glemsk;
  • hun er blitt glemsk og surrete

ammetåke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av amme (2

Betydning og bruk

i overført betydning: distré eller følsom tilstand de første ukene etter en fødsel
Eksempel
  • jeg får skylde forglemmelsen på at jeg er i ammetåke

atspredt, adspredt

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en atspredt mine

Nynorskordboka 8 oppslagsord

distré, distre

adjektiv

Uttale

distreˊ

Opphav

frå fransk; av distrahere

Tyding og bruk

det å vere oppslukt av eigne tankar;
Døme
  • distré som ho var, gløymde ho paraplyen sin;
  • han er jo kjend for å vere distré

tankespreidd

adjektiv

Opphav

av svensk tankspridd

Tyding og bruk

Døme
  • ei tankespreidd jente
  • brukt som adverb:
    • tromme tankespreidd med fingrane

håttelaus, håttlaus

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eg er vorten så håttelaus i det siste

åndsfråverande

adjektiv

Opphav

truleg etter tysk geistesabwesend

Tyding og bruk

som ikkje følgjer med;

ammetåke

substantiv hokjønn

Opphav

av amme (2

Tyding og bruk

i overført tyding: distré eller kjenslevar (2) tilstand dei første vekene etter ein fødsel
Døme
  • nokre veker etter ein fødsel er dei fleste mødrer i ammetåka

gløymsk

adjektiv

Tyding og bruk

som har lett for å gløyme;
som har dårleg minne;
Døme
  • eg er så gløymsk;
  • han byrjar å bli gammal og gløymsk

gaumlaus

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje gjev gaum;

distraksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av distrahere

Tyding og bruk

det å vere åndsfråverande;
Døme
  • han strødde på salt i staden for sukker i rein distraksjon;
  • å forstå kvifor digitale distraksjonar er så tiltrekkjande