Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
15 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

dille 2

verb

Opphav

av dalle

Betydning og bruk

drive med meningsløse sysler;
rote omkring;
surre, tulle, tøyse
Eksempel
  • dille rundt i butikker
Artikkelside

dille 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av delirium; påvirket av dille (2

Betydning og bruk

  1. fenomen som mange blir svært opptatt av i en periode
    Eksempel
    • sudoku har blitt en dille
  2. i bestemt form entall: det å være svært opptatt av én aktivitet eller ett fenomen;
    Eksempel
    • ha dilla på engelsk fotball;
    • hun kjøpte gitar og fikk helt dilla
Artikkelside

mani

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, eller fransk; fra gresk mania ‘raseri’

Betydning og bruk

  1. i psykiatri: oppstemthet med sterk selvbevissthet og virketrang
  2. sterk, ensidig lyst eller interesse;
    Eksempel
    • ha mani for kortspill;
    • jogging kan bli en ren mani
Artikkelside

dilte

verb

Opphav

av dille (2 og dalte

Betydning og bruk

  1. trave (2, 1) smått og rolig
  2. følge uselvstendig og viljeløst etter noen;
    la seg føre med
    Eksempel
    • komme diltende etter;
    • hvorfor skal du alltid dilte etter meg?
Artikkelside

dill 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av dille (2

Betydning og bruk

tull og tøys;
unyttig staffasje
Eksempel
  • har du hørt sånt dill;
  • for noe dill!
  • en enkel innredning uten for mye dill
Artikkelside

bildille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overdrevet interesse for biler;
Eksempel
  • ha bildilla;
  • vi med bildilla
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

dille 2

dilla

verb

Opphav

av dalle

Tyding og bruk

  1. lee på;
    riste
    Døme
    • lammet dillar med rova
  2. drive med meiningslause syslar;
    rote omkring;
    surre, tulle, tøyse
    Døme
    • dille rundt utan evne til å prioritere
Artikkelside

dille 1

substantiv hokjønn

Opphav

av delirium; påverka av dille (2

Tyding og bruk

  1. fenomen som mange blir svært opptekne av i ein periode
    Døme
    • rockeringen vart ei dille;
    • lure på kva trendar og diller som vil prege neste år
  2. i bunden form eintal: det å vere svært oppteken av éin aktivitet eller eitt fenomen;
    Døme
    • ha dilla på gamle bilar;
    • ho fekk eit akvarium og har fått heilt dilla
Artikkelside

mani

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk eller fransk; frå gresk mania ‘raseri’

Tyding og bruk

  1. i psykiatri: oppspilt sinnsstemning med sterk sjølvkjensle og verketrong
  2. sterk, einsidig lyst eller interesse;
    Døme
    • ha mani for motorsyklar;
    • kortspel kan bli ein rein mani
Artikkelside

ridle

ridla

verb

Opphav

jamfør færøysk riðla ‘vri, riste’, samanheng med norrønt og; islandsk ríða ‘vri, svinge’

Tyding og bruk

Døme
  • sauen ridlar på rumpa
Artikkelside

dilte

dilta

verb

Opphav

av dille (2 og dalte

Tyding og bruk

  1. småspringe jamt og roleg
    Døme
    • reven kom diltande
  2. følgje viljelaust etter nokon;
    la seg føre med
    Døme
    • ungen dilta med mor si;
    • ho dilta etter storebroren sin;
    • Noreg kjem diltande etter dei andre nordiske landa
Artikkelside

dill 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dille (2

Tyding og bruk

tull og tøys;
unyttig staffasje
Døme
  • dette er berre dill!
  • møblar med reine linjer utan dill
Artikkelside

dildre

dildra

verb

Opphav

samanheng med dille (2

Tyding og bruk

Døme
  • dildre på hendene
Artikkelside

dalle

dalla

verb

Opphav

jamfør islandsk dalla ‘blafre’; samanheng med dille (2

Tyding og bruk

  1. springe, dilte (etter);
Artikkelside

bildille

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overdriven interesse for bilar;
Døme
  • ein unggut som har bildilla
Artikkelside