Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
7 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
diger
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
digr
;
beslektet
med
deig
Betydning og bruk
som tar mye plass
;
stor, svær
;
omfangsrik
Eksempel
et
digert
beist
;
han var en diger mann
;
veibanen var sperret av digre steiner
;
sette opp et digert glis
Artikkelside
sjabbe
verb
Vis bøyning
Opphav
av
sabbe
(
2
II)
Betydning og bruk
gå tungt og sent
;
stampe, traske
Eksempel
sjabbe
av sted i digre støvler
Artikkelside
sør
1
I
,
syd
1
I
substantiv
intetkjønn
Opphav
av
sør
(
2
II)
Betydning og bruk
himmelretning
der sola står ved
middag
(1)
;
motsatt
nord
(
1
I
, 1)
;
til forskjell fra
øst
(
1
I
, 1)
og
vest
(
2
II
, 1)
Eksempel
det blåste fra
sør
;
fuglene dro mot sør
;
i
sør
lå digre skybanker
landområde eller stater i sør (oftest sett fra Nord-Europa eller det nordlige Amerika)
Eksempel
en konflikt mellom nord og
sør
i bridge: spiller som sitter ved sørsiden av bordet og er makker til
nord
(
1
I
, 3)
Eksempel
sør
melder to ruter
Faste uttrykk
det globale sør
land, hovedsakelig i
sør
(
1
I
, 2)
, som ikke har fått del i framveksten i velstand de siste par hundre årene
;
utviklingsland
,
den tredje verden
Artikkelside
boler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som
boler
Eksempel
bolere med digre overkropper
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
diger
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
digr
;
samanheng
med
deig
Tyding og bruk
som tek mykje plass
;
stor, svær
;
omfangsrik
Døme
han har vorte så tjukk og diger
;
eit digert beist av ein stein
;
sage ned digre tre
Artikkelside
klo
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kló
Tyding og bruk
kvass hylseforma tånagl hos krypdyr, fuglar og mange pattedyr
Døme
ha lange klør
;
setje klørne i byttet
;
katten kvesser klørne
saksliknande gripe- og fangstreiskap hos hummar, krabbe og kreps
Døme
ein hummar med digre klør
reiskap som liknar ei
klo
(1)
;
hake
(
2
II
, 1)
,
krok
(1)
Døme
kloa på ankeret
i overført tydig: vond kjensle
Døme
kjenne ei klo i magen
;
få ei kald klo i brystet
rev
(
2
II)
i
råsegl
Døme
ha fleire klør i seglet
Faste uttrykk
falle/kome i klørne på
kome i nokons makt
falle i klørne på fienden
;
dei kom i klørne på politiet
få/slå kloa i
få tak i
slå kloa i det siste kakestykket
;
politiet slo kloa i skurkane
klippe klørne på
gjere uskadeleg
argumentet klipte klørne på motdebattanten
kvesse klørne
gjere seg klar til åtak eller framstøyt
partiet kvesser klørne føre valkampen
med nebb og klør
med alle middel ein har
kjempe med nebb og klør i forsvar
vise klør
vise at ein er klar til å bite frå seg
stundom må ein vise klør
Artikkelside
flathøy
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
høy
som blir tørka på marka
Døme
digre maskinar som samlar opp flathøy
Artikkelside