Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

diftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk diphthongos ‘dobbeltlyd’

Betydning og bruk

forbindelse av to vokaler i samme stavelse;
motsatt monoftong
Eksempel
  • ‘au’, ‘ei’, ‘øy’ er norske diftonger
Artikkelside

tvelyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

diftongisk

adjektiv

Betydning og bruk

(uttalt) som en diftong
Eksempel
  • diftongisk uttale
Artikkelside

trema

substantiv intetkjønn

Opphav

gresk ‘hull’

Betydning og bruk

diakritisk tegn (¨) som settes over den siste av to vokaler for å vise at den ikke inngår i en diftong eller lang vokal, men skal uttales for seg, for eksempel i
Eksempel
  • Zaïre, Golda Meïr, Citroën
Artikkelside

monoftongere

verb

Opphav

jamfør monoftong

Betydning og bruk

gå over fra diftong til monoftong
Artikkelside

diftongering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å diftongere;
overgang til diftong
Eksempel
  • diftongering av gamle lange vokaler
Artikkelside

diftongere

verb

Betydning og bruk

utvikle til diftong
Eksempel
  • i sørøstnorske dialekter blir ‘og’ diftongert til ‘au’
Artikkelside

di- 1

prefiks

Opphav

av gresk dis ‘dobbelt, to ganger’

Betydning og bruk

prefiks (1) med betydning to-, dobbel-;
i ord som diftong og dioksin
Artikkelside

monoftongering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overgang fra diftong til monoftong, for eksempel når rein blir til ren
Eksempel
  • svensk har mer monoftongering enn norsk
Artikkelside

monoftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk monophthongos, av ‘enkel’ og ‘lyd’; jamfør mono-

Betydning og bruk

vokal med en kvalitet som ikke glir fra én vokallyd til en annen i samme staving;
motsatt diftong
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

diftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk diphthongos ‘dobbeltlyd’

Tyding og bruk

samband av to vokalar i same staving;
motsett monoftong
Døme
  • dei norske diftongane ‘au’, ‘ei’ og ‘øy’
Artikkelside

monoftongering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overgang frå diftong til monoftong, til dømes når høyre blir til høre
Døme
  • svensk har meir monoftongering enn norsk
Artikkelside

hiatus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin hiare ‘gape’

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: samanstøyt av to vokalar som ikkje lagar diftong
    Døme
    • hiatus har vi i ord som ‘globoid’, ‘koffein’
  2. i metrikk: samanstøyt av endevokalen i eit ord og første vokalen i neste ord
    Døme
    • vi har hiatus i ‘ta att’
Artikkelside

monoftongere

monoftongera

verb

Opphav

jamfør monoftong

Tyding og bruk

gå over frå diftong til monoftong
Artikkelside

diftongering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å diftongere;
overgang til diftong
Døme
  • diftongering av gamle lange vokalar
Artikkelside

diftongere

diftongera

verb

Tyding og bruk

utvikle til diftong
Døme
  • ‘vei’ og ‘baot’ er diftongerte former av høvesvis ‘veg’ og ‘båt’
Artikkelside

diftongisk

adjektiv

Tyding og bruk

(uttalt) som ein diftong
Døme
  • diftongisk uttale
Artikkelside

di- 1

prefiks

Opphav

av gresk dis ‘dobbelt, to gonger’

Tyding og bruk

prefiks (1) med tyding to-, dobbel-;
i ord som diftong og dioksin
Artikkelside

monoftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk monophthongos, ‘enkel’ og ‘lyd’; jamfør mono-

Tyding og bruk

vokal med ein kvalitet som ikkje glir frå éin vokallyd til ein annan i same staving;
motsett diftong
Artikkelside

tvilyd, tviljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2