Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

detektor

substantiv hankjønn

Uttale

detekˊtor, i flertall detektoˊrer; detekˊtorer

Opphav

av engelsk detect; jamfør detektiv

Betydning og bruk

  1. instrument som påviser og måler en fysisk størrelse, for eksempel radioaktiv stråling og elementærpartikler
  2. i radio og fjernsyn: likeretter som omformer et signal til opprinnelig lyd eller bilde

metalldetektor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

instrument som reagerer når det kommer i nærheten av metall, for eksempel brukt i malmleting;
jamfør detektor (1)

løgndetektor

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

apparat som registrerer små fysiologiske forandringer som en tror kommer av følelsesreaksjoner når en person lyver, og som dermed kan avsløre en løgner;
jamfør detektor (1)

minedetektor

substantiv hankjønn

Opphav

av mine (2 og detektor

Betydning og bruk

apparat som påviser (land)miner

Nynorskordboka 4 oppslagsord

detektor

substantiv hankjønn

Uttale

detekˊtor, i fleirtal detektoˊrar; detekˊtorar

Opphav

av engelsk detect; jamfør detektiv

Tyding og bruk

  1. instrument som påviser og måler ein fysisk storleik, til dømes radioaktiv stråling eller elementærpartiklar
  2. i radio og fjernsyn: likerettar som formar om eit signal til opphavleg lyd eller bilete

metalldetektor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

instrument som reagerer når det kjem i nærleiken av metall, til dømes brukt i malmleiting;
jamfør detektor (1)

lygndetektor, løgndetektor

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

apparat som registrerer små fysiologiske endringar som ein trur kjem av kjenslereaksjonar når ein person lyg, og som såleis kan avsløre ein lygnar;
jamfør detektor (1)

minedetektor

substantiv hankjønn

Opphav

av mine (2 og detektor

Tyding og bruk

apparat som påviser (land)miner