Nynorskordboka
detektiv
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein detektiv | detektiven | detektivar | detektivane |
Opphav
gjennom engelsk detect ‘oppdage, avdekkje’; frå latin detegere ‘avdekkje’Tyding og bruk
særleg om utanlandske forhold: tenesteperson ved kriminalpolitiet eller privatperson som etterforskar brotsverk