Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
33 treff
Bokmålsordboka
20
oppslagsord
cirka
,
sirka
adverb
Uttale
sirˊka
Opphav
fra
latin
‘omkring’, av
circus
‘krets’
Betydning og bruk
omtrent
;
forkortet
ca.
Eksempel
cirka
10 m
;
cirka
100 kr
Artikkelside
pluss minus
Betydning og bruk
brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi
;
cirka
;
Sjå:
pluss
Eksempel
de vil bruke pluss minus fem timer på jobben
;
sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside
tidlig moderne tid
Betydning og bruk
historisk periode fra cirka 1500 til 1800
;
nyere tid
(1)
;
Sjå:
moderne
,
tid
,
tidlig
Artikkelside
nyere tid
Betydning og bruk
Sjå:
ny
,
tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800
;
tidlig moderne tid
de siste årtiene eller århundrene
Eksempel
dette er den mest populære filmen i nyare tid
;
kaffe kom først til Norge i nyere tid
Artikkelside
pluss
2
II
adverb
Opphav
av
latin
plus
‘mer’
Betydning og bruk
i
addisjon
: med tillegg av (i matematikk skrevet +)
;
motsatt
minus
(
2
II
, 1)
Eksempel
to
pluss
to er fire (2 + 2 = 4)
;
varen koster 15 kr per kilo
pluss
24 % mva.
brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
Eksempel
pluss fire grader celsius (+4 °C)
brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
Eksempel
få 4+ på prøven
Faste uttrykk
i pluss
med
overskudd
(1)
arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
pluss minus
brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi
;
cirka
de vil bruke pluss minus fem timer på jobben
;
sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside
bushel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
busˊjel
Opphav
gjennom
engelsk
;
fra
gammelfransk
Betydning og bruk
britisk og amerikansk rommål for tørrvarer
Eksempel
1
bushel
er cirka 36 liter
Artikkelside
omtrent
adverb
Opphav
av
lavtysk
um
(
me
)
trent
, av
trent
‘omkrets, grense’
Betydning og bruk
om lag
;
cirka
Eksempel
omtrent
30 deltakere
nesten
Eksempel
være
omtrent
ferdig
Artikkelside
ny
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nýr
Betydning og bruk
som er laget
eller
kommet til for kort tid siden
;
som bare har vært i bruk en kort tid
;
motsatt
gammel
Eksempel
bilen er flunkende ny
;
disse buksene er helt nye
;
de har bygget seg nytt hus
;
være ny i tjenesten
;
godt nytt år!
hittil ukjent
Eksempel
botanikerne har funnet flere nye arter
som skiller seg fra det som kommer før
Eksempel
et nytt og bedre liv
;
saken tok en ny vending
som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
Eksempel
en ny regjering
;
begynne på ny linje
som kommer igjen i en annen form,
for eksempel
omarbeidet, forbedret, økt
eller lignende
;
fornyet
Eksempel
nye krefter
;
han regnes for en ny Ibsen
Faste uttrykk
den nye verden
de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
fra nytt av
fra begynnelsen av
nyere tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800
;
tidlig moderne tid
de siste årtiene eller århundrene
dette er den mest populære filmen i nyere tid
;
kaffe kom først til Norge i nyere tid
på ny
om igjen
kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside
noenlunde
adverb
Opphav
jamfør
norrønt
lund
‘måte, lynne, sinnelag’
Betydning og bruk
til en viss grad
;
forholdsvis
Eksempel
de har
noenlunde
god økonomi
;
motoren er
noenlunde
intakt
ikke så verst
;
ganske bra
Eksempel
hvordan gikk det? Jo takk, sånn
noenlunde
omtrent, cirka
Eksempel
budsjettet blir noenlunde det samme som i fjor
Artikkelside
spann
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spann
Betydning og bruk
rundt kar med bøyle til å bære i
Eksempel
et spann med lokk
;
et spann med melk
som etterledd i ord som
blikkspann
literspann
melkespann
om eldre forhold: enhet for skatteskyld
Eksempel
et spann tilsvarer tre øre eller 72 merker
om eldre forhold: vektenhet for korn
Eksempel
et spann tilsvarer en halv våg som er cirka ni kilo
Faste uttrykk
i bøtter og spann
i store mengder
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
cirka
,
sirka
adverb
Uttale
sirˊka
Opphav
frå
latin
‘omkring’, av
circus
‘krins’
Tyding og bruk
om lag, omtrent
;
forkorta
ca.
Døme
cirka 100 kr
;
cirka 10 mil
Artikkelside
pluss minus
Tyding og bruk
brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi
;
cirka
;
Sjå:
pluss
Døme
turen tek pluss minus sju timar
;
det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside
nyare tid
Tyding og bruk
Sjå:
ny
,
tid
historisk periode frå cirka 1500 til 1800
;
tidleg moderne tid
dei siste tiåra eller hundreåra
Døme
dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid
;
den beste filmen frå nyare tid
Artikkelside
ca.
forkorting
Tyding og bruk
forkorting for
cirka
Artikkelside
pluss
2
II
adverb
Opphav
av
latin
plus
‘meir’
Tyding og bruk
i
addisjon
: med tillegg av (i
matematikk
skrive +)
;
motsett
minus
(
2
II
, 1)
Døme
to pluss to er fire (2 + 2 = 4)
;
90 kroner pluss moms
brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
Døme
pluss fire grader celsius
(
+4 °C
)
;
+15 er eit positivt tal
brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
Døme
få 4+ på prøva
Faste uttrykk
i pluss
med
overskot
(1)
rekneskapen gjekk i pluss
pluss minus
brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi
;
cirka
turen tek pluss minus sju timar
;
det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside
cirkatal
,
sirkatal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
cirka
Tyding og bruk
omtrentleg tal
Døme
gje opp cirkatal og prognosar
Artikkelside
punktum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
pungere
‘stikke’
Tyding og bruk
skiljeteikn (.) som markerer slutten på ei setning
teikn for forkorting, til dømes i ‘ca.’ for ‘cirka’
skiljeteikn ved tidsuttrykk
Døme
han fekk tida 1.57.05
;
kl. 11.05
teikn som markerer rekkjetal
Døme
3. opplag
;
Harald 5.
i jus: avsnitt mellom to punktumteikn i ein tekst
Døme
§ 2 andre ledd tredje punktum
Faste uttrykk
setje punktum for
slutte av
dei set punktum for debatten
Artikkelside
omtrent
adverb
Opphav
av
lågtysk
um
(
me
)
trent
, av
trent
‘grense, omkrins’
Tyding og bruk
om lag
;
cirka
Døme
omtrent 30 deltakarar
nesten
Døme
vere omtrent ferdig
Artikkelside
om lag
adverb
Tyding og bruk
omtrent, cirka
;
på lag
Døme
inntekta var på om lag 70 000
;
det møtte fram tjue stykke om lag
Artikkelside
ny
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
nýr
Tyding og bruk
som er laga
eller
komen til for kort tid sidan
;
som berre har vore i bruk ei kort tid
;
motsett
gammal
Døme
sykkelen er god som ny
;
ta på seg nye sko
;
dei har bygd nytt hus
;
ho er ny i tenesta
;
godt nytt år!
ukjend til no
Døme
astronomane oppdaga ei ny stjerne
;
ho er eit nytt ansikt i politikken
som skil seg ut frå det som har vore før
Døme
ta ei ny vending
;
eit nytt og betre liv
som kjem etter eller i staden for noko av same slaget
Døme
ei ny regjering
;
byrje å skrive på ny linje
som kjem att i ei anna form,
til dømes
omarbeidd, forbetra, auka
eller liknande
;
fornya
Døme
ho starta att med nye krefter
;
bli rekna som ein ny Ibsen
;
boka kom i ny utgåve
Faste uttrykk
den nye verda
dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
frå nytt av
frå byrjinga av
nyare tid
historisk periode frå cirka 1500 til 1800
;
tidleg moderne tid
dei siste tiåra eller hundreåra
dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid
;
den beste filmen frå nyare tid
på ny
om igjen
oppdag heimbyen din på ny!
ho las boka på nytt
på nytt lag
på ny
slåstkjempene rauk i hop på nytt lag
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100