Avansert søk

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 15 oppslagsord

brigde 2

brigda

verb

Opphav

norrønt brigða; av bregde

Tyding og bruk

endre noko;
få noko til å bli annleis;
gjere eller lage om
Døme
- lova vart brigda fleire gonger;
- brigde skrivemåten av slektsnamnet
bli annleis, skifte
Døme
- målet brigdar mykje her
bregde (2)

Faste uttrykk

brigde av
gjere avvik frå
brigde på
endre
brigde seg
endre seg
lova har brigda seg mykje;
målet brigdar seg ustanseleg
brigde seg til
utvikle seg til

brigde 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brigði

Tyding og bruk

endring, omlaging, omskifte

Døme

brigde i maten;
brigde på vêret

forandring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å forandre;

noko som er forandra;

endring, brigde (, omskifte, omslag (1)

Døme

gjere forandringar i programmet;
ei forandring til det betre;
små forandringar;
her må det bli ei forandring

Faste uttrykk

til ei forandring
ulikt det som er vanleg eller normalt
til ei forandring var det fint vêr i ferien;
til ei forandring låg sjøen stille

endre

endra

verb

Opphav

av tysk ander ‘annan’

Tyding og bruk

gjere om på;

forandre, brigde (, 1)

Døme

endre kurs;
endre reglane;
endre vaner;
dei endra syn på saka;
korfor endre på noko som fungerer?

brukt som adjektiv
- tilpasse seg eit endra klima

Faste uttrykk

endre seg
bli annleis;
forandre seg
tidene endrar seg

brigde seg til

Tyding og bruk

utvikle seg til;

Sjå: brigde

brigde på

Tyding og bruk

endre;

Sjå: brigde

brigde av

Tyding og bruk

gjere avvik frå;

Sjå: brigde

brigde seg

Tyding og bruk

endre seg;

Sjå: brigde

Døme

lova har brigda seg mykje;
målet brigdar seg ustanseleg

endring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å endre seg eller bli endra;

forandring, brigde (

Døme

endring av grensa;
gjere endringar i noko

lovbrigde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

endring, brigde i ei lov (, 1);

Side 1 av 2

Resultat per side: