Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

berggrunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i geologi: fast undergrunn (1) under de løse avleiringene på overflaten;
Artikkelside

karstlandskap

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk , etter navnet på et fjellandskap i Slovenia, serbokroatisk Kras, italiensk Carso

Betydning og bruk

i geologi: landskap med kalkstein som berggrunn
Artikkelside

fjellgrunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

fjell

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fjall

Betydning og bruk

  1. høyt berg, topp over tregrensen
    Eksempel
    • høye fjell;
    • verdens høyeste fjell;
    • fjell og daler
  2. vidde (1, område som ligger høyt
    Eksempel
    • gå i fjellet;
    • kjøre over fjellet;
    • ha hytte på fjellet
  3. Eksempel
    • grave ned til fast fjell
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

berggrunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fast grunn under lause avleiringar på overflata;
Artikkelside

skjer 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sker; av skjere (3

Tyding og bruk

  1. bergrygg i sjø, vatn like under eller litt over vassflata
    Døme
    • sjøen braut over båar og skjer
  2. berggrunn (i ein åker og liknande)
Artikkelside

fjellgrunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

fjell

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fjall

Tyding og bruk

  1. stort, høgt berg over tregrensa
    Døme
    • høge fjell;
    • fjell og fjord;
    • bak fjella
  2. vidd (2, område som ligg høgt
    Døme
    • gå i fjellet;
    • på fjellet og ved sjøen;
    • reise over fjellet;
    • dra til fjells
  3. Døme
    • grave heilt ned på fjellet
Artikkelside