Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

beist, best 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av latin bestia ‘dyr, vilt dyr, udyr’

Betydning og bruk

  1. vilt og farlig dyr;
    uvanlig stort dyr
    Eksempel
    • et beist av en bjørn
  2. husdyr;
    krøtter, særlig storfe
  3. brukt som skjellsord om eller til folk eller dyr som vekker uvilje
    Eksempel
    • ditt beist!
    • et pågående beist av en selger
  4. noe som er uvanlig stort i sitt slag
    Eksempel
    • et stort og tungt beist av en telefon

beise

verb

Opphav

av tysk beizen, opprinnelig ‘la bite’

Betydning og bruk

  1. farge tre med visse tynne væsker slik at årer og tegninger skinner igjennom
    Eksempel
    • beise huset
  2. sette inn tøy eller garn med visse kjemiske stoffer i vannoppløsning for at fargestoffet skal feste seg til trådfibrene
  3. rense (metall) med syre
  4. fjerne smittestoffer fra såkorn eller verne frø mot skadedyr ved hjelp av varmt vann eller kjemikalier (i oppløsning eller pulverform)

beit 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

bet

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk faire la bête ‘tape spillet’, opprinnelig ‘oppføre seg som et dyr’; samme opprinnelse som beist

Betydning og bruk

i kortspill: bot for tapt eller ukorrekt spill

Faste uttrykk

  • gå beit
    • ikke greie å ta så mange stikk som en har meldt
    • ikke greie;
      mislykkes

udyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. farlig, skremmende dyr;
    beist
  2. grusomt menneske

smalebeist, smalebest

substantiv intetkjønn

Opphav

av smale (1 og beist

Betydning og bruk

sau (eller geit)

umenneske

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

grusomt menneske, beist

ubeist, ubest

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

diger

adjektiv

Opphav

norrønt digr; beslektet med deig

Betydning og bruk

som tar mye plass;
stor, svær;
Eksempel
  • et digert beist;
  • han var en diger mann;
  • veibanen var sperret av digre steiner;
  • sette opp et digert glis

Nynorskordboka 11 oppslagsord

beist

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk; av latin bestia ‘dyr, vilt dyr, udyr’

Tyding og bruk

  1. farleg, skremmeleg dyr;
    uvanleg stort dyr
    Døme
    • eit beist av ein bjørn
  2. husdyr;
    krøter, særleg storfe
  3. brukt som skjellsord om eller til folk eller dyr som vekkjer uvilje
    Døme
    • ditt beist!
    • eit pågåande beist av ein seljar
  4. noko som er uvanleg stort i sitt slag
    Døme
    • eit beist av ein maskin

heiden

adjektiv

Opphav

norrønt heiðinn; truleg av hei (1

Tyding og bruk

  1. som gjeld heidendomen, særleg religionar med fleirguderi;
    som ikkje høyrer til kristendomen, jødedomen eller dei andre store religionane
    Døme
    • heiden gudsdyrking;
    • gamle heidne skikkar
  2. om dyr: umælande
    Døme
    • eit heide beist

Faste uttrykk

  • i heiden tid
    i tida før kristendomen

beit 3

substantiv hokjønn

Opphav

av fransk faire la bête ‘tape spelet’, opphavleg ‘bere seg åt som eit dyr’; same opphav som beist

Tyding og bruk

i kortspel: bot for tapt eller feil spel

Faste uttrykk

  • gå beit
    • ikkje greie å ta så mange stikk som ein har meldt
    • gje tapt

udyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. farleg, skremmeleg dyr;
  2. dyrisk og rått menneske

ubeist

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fælt beist;
udyr, monstrum

smalebeist

substantiv inkjekjønn

Opphav

av smale (1 og beist

Tyding og bruk

sau (eller geit)

utjo

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt úþjóð f; samanheng med tjod

Tyding og bruk

diger

adjektiv

Opphav

norrønt digr; samanheng med deig

Tyding og bruk

som tek mykje plass;
stor, svær;
Døme
  • han har vorte så tjukk og diger;
  • eit digert beist av ein stein;
  • sage ned digre tre

forleggjande, forleggande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av forleggje

Tyding og bruk

ovleg, svær;
Døme
  • eit forleggande beist
  • brukt som adverb
    • forleggande stor

ovbeist

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ov-

Tyding og bruk

fælt beist