Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

begeistre

verb

Uttale

begæiˊstre

Opphav

av tysk begeistern, opprinnelig ‘beånde’

Betydning og bruk

gjøre oppglødd;

fylle med beundring og glede

Eksempel

ha evne til å begeistre tilhørerne sine

Artikkelside

bevege

verb

Uttale

beveˊge

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

flytte på;
få til å røre på seg
Eksempel
- vinden beveger bladene på trærne
gjøre inntrykk på;
begeistre
Eksempel
- brevet beveget meg sterkt;
- hennes flammende appell beveget hele salen
overtale;
tilskynde
Eksempel
- hun greide å bevege ham til å slutte å røyke

Faste uttrykk

bevege seg
- røre eller flytte på seg
  jorden beveger seg omkring sola;
  skal vi bevege oss videre?
  hunder har behov for å bevege seg fritt
- i overført betydning: flytte oppmerksomheten
  bevege seg utenfor emnet

Artikkelside

henrykke

verb

Betydning og bruk

begeistre

Eksempel

han henrykker alle med sin virtuositet;
henrykkes over noe

Artikkelside

elektrisere

verb

Opphav

jamfør tysk elektrisieren og fransk électricer

Betydning og bruk

gjøre elektrisk
Eksempel
- det kreves et arbeid for å elektrisere legemer
i overført betydning: oppildne, begeistre
Eksempel
- elektrisere publikum

Artikkelside

begeistring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

begæiˊstring

Opphav

av begeistre

Betydning og bruk

det å gjøre eller bli oppglødd;

engasjement (1);

glede (;

bifall

Eksempel

vekke begeistring;
begeistringen etter konserten var enorm;
forslaget ble møtt med begeistring;
jeg kan styre min begeistring

Artikkelside

henføre

verb

Betydning og bruk

plassere, innordne
Eksempel
- henføre noe til en bestemt kategori
begeistre
Eksempel
- henføre alle med sitt spill;
- lytte henført
- brukt som adjektiv
  synge for et henført publikum

Artikkelside

henrive

verb

Betydning og bruk

rive med, begeistre, henføre (2)

Eksempel

la seg henrive til noe;
bli helt henrevet av noe

Artikkelside

oppildne

verb

Betydning og bruk

ildne (opp), begeistre, egge

Eksempel

oppildne soldatene til strid

brukt som adjektiv:
- en oppildnende tale;
- han var så oppildnet at han ikke kunne snakke ordentlig

Artikkelside

begeistret, begeistra

adjektiv

Uttale

begæiˊstret

Opphav

av begeistre

Betydning og bruk

glad og opprømt
Eksempel
- heftig og begeistret;
- et begeistret publikum;
- være begeistret for noen;
- være begeistret over elevenes innsats
preget av begeistring;
entusiastisk
Eksempel
- filmen fikk begeistret mottakelse;
- bli hyllet med begeistrede tilrop