Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

begeistret, begeistra

adjektiv

Uttale

begæiˊstret

Opphav

av begeistre

Betydning og bruk

  1. glad og opprømt
    Eksempel
    • heftig og begeistret;
    • et begeistret publikum;
    • være begeistret for noen;
    • være begeistret over elevenes innsats
  2. preget av begeistring;
    entusiastisk
    Eksempel
    • filmen fikk begeistret mottakelse;
    • bli hyllet med begeistrede tilrop

begeistre

verb

Uttale

begæiˊstre

Opphav

av tysk begeistern, opprinnelig ‘beånde’

Betydning og bruk

gjøre oppglødd;
fylle med beundring og glede
Eksempel
  • ha evne til å begeistre tilhørerne sine

Nynorskordboka 5 oppslagsord

begeistre

begeistra

verb

Uttale

begæiˊstre

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk begeistern, opphavleg ‘gje ånd til’

Tyding og bruk

gjere oppglødd;
fylle med beundring og glede
Døme
  • nybygget både provoserer og begeistrar

begeistra

adjektiv

Uttale

begæiˊstra

Opphav

av begeistre

Tyding og bruk

  1. fylt med glede;
    oppglødd
    Døme
    • vere begeistra for høgfjellsnaturen
  2. prega av begeistring
    Døme
    • få begeistra takksalver frå publikum

høgstemd, høgstemt

adjektiv

Tyding og bruk

som er prega av opplyfta og høgtideleg stemning;
Døme
  • ein høgstemd tale;
  • høgstemde dikt
  • brukt som adverb:
    • gå høgstemd inn i kyrkja

omsverma

adjektiv

Tyding og bruk

som mange er begeistra for
Døme
  • ei omsverma jente;
  • han er omsverma

applaudere

applaudera

verb

Uttale

aplaudeˊre

Opphav

av latin ad ‘til’ og plaudere ‘klappe’

Tyding og bruk

  1. hylle (2 med klapping, tilrop eller liknande;
    Døme
    • publikum applauderte begeistra;
    • alle applauderte for vinnaren
  2. i overført tyding: støtte (3, vere samd i, begeistra for
    Døme
    • vi bør applaudere denne utviklinga