Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

avfallsstoff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

særlig i fysiologi: stoff som er utskilt
Eksempel
  • leveren skiller ut avfallsstoffer
Artikkelside

blod

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt blóð

Betydning og bruk

  1. hos mennesker og høyerestående dyr: rød kroppsvæske som hjertet pumper gjennom kroppen, og som fører oksygen og andre næringsstoffer til kroppscellene og avfallsstoffer bort fra dem
    Eksempel
    • gi blod;
    • skjære seg til blods;
    • slåss så blodet renner;
    • våge liv og blod
  2. i overført betydning: livskraft (1), temperament
    Eksempel
    • ha hett blod i årene
  3. blod (1) som symbol for slektsegenskaper
    Eksempel
    • det flyter noen dråper russisk blod i årene hennes;
    • han har arvet farens urolige blod;
    • være prins av blodet

Faste uttrykk

  • blod er tykkere enn vann
    slektskap betyr mer enn vennskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
    • ha blått blod i årene;
    • være av blått blod
  • eget kjøtt og blod
    egne etterkommere
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
  • gi kjøtt og blod til
    gi liv, form til et skjelett, en struktur;
    gestalte, framstille
  • gå noen i blodet
    bli en del av noens natur
    • rutinen hadde gått ham i blodet
  • helle/slå kaldt vann i blodet på noen
    dempe sterke følelser hos noen
  • med kaldt blod
    uten skrupler
  • sette vondt blod mellom
    så splid, uvennskap mellom
Artikkelside

nyre

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt nýra

Betydning og bruk

hvert av de to organene i bukhulen som renser blodet for avfallsstoffer og skiller ut urin
Eksempel
  • det er mulig å leve med bare én nyre;
  • de spiste stekte nyrer til middag

Faste uttrykk

  • granske hjerte og nyrer
    granske sinnets innerste tanker
Artikkelside

uremi

substantiv hankjønn

Opphav

fra nylatin, av gresk ouron ‘urin’ og haima ‘blod’

Betydning og bruk

sykdomstilstand som skyldes dårlig nyrefunksjon, slik at avfallsstoffer hoper seg opp i organismen;
Artikkelside

vevsvæske

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av vev (2

Betydning og bruk

væske som strømmer rundt cellene i kroppen og gir fra seg næring og tar opp avfallsstoffer
Artikkelside

dumping 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

utslipp av avfall eller avfallsstoffer, ofte ulovlig;
Eksempel
  • dumping av død fisk;
  • dumpingen av industriavfallet
Artikkelside

lymfe

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk lymphe; fra latin ‘klart vann’

Betydning og bruk

klar, blekgul væske som strømmer gjennom lymfesystemet og fører næring til og avfallsstoffer bort fra cellene
Artikkelside

eksos

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra latin ‘uttømt’

Betydning og bruk

gass som inneholder avfallsstoffer fra forbrent materiale i en motor
Eksempel
  • bilen spyr ut eksos;
  • eksosen ligger som en tåke over byen;
  • puste inn giftig eksos
Artikkelside

nedbrytbar

adjektiv

Betydning og bruk

som kan brytes ned;
som kan omdannes kjemisk
Eksempel
  • nedbrytbare avfallsstoffer
Artikkelside

destruere

verb

Opphav

av latin de- og struere ‘bygge’

Betydning og bruk

Eksempel
  • destruere avfallsstoffer
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

avfallsstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særleg i fysiologi: stoff som er utskilt
Døme
  • skilje kroppen av med avfallsstoff
Artikkelside

nyre

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt nýra

Tyding og bruk

kvart av dei to organa i bukhola som reinskar blodet for avfallsstoff og skil ut urin
Døme
  • det er mogleg å leve med berre éi nyre;
  • dei åt pai med lever og nyre til middag

Faste uttrykk

  • granske hjarte og nyrer
    saumfare dei inste tankane
Artikkelside

blod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blóð

Tyding og bruk

  1. hos menneske og høgareståande dyr: raud kroppsvæske som hjartet pumpar gjennom blodårene, og som fører oksygen og andre næringsemne til kroppscellene og avfallsstoff bort frå dei
    Døme
    • gje blod;
    • skjere seg til blods;
    • blodet spruta da grisen vart stukken
  2. i overført tyding: livskraft (1), huglag, temperament
    Døme
    • heitt blod;
    • setje blodet i brann
  3. avstamming, skyldskap
    Døme
    • av same blod

Faste uttrykk

  • blod er tjukkare enn vatn
    slektskap betyr meir enn venskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • eige kjøt og blod
    eigne etterkomarar
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • gå nokon i blodet
    bli ein del av nokon
    • arbeidet har gått han i blodet
  • helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • setje vondt blod mellom
    skape uvilje eller harme mellom
Artikkelside

skilje 2

skilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skilja, opphavleg ‘kløyve’

Tyding og bruk

  1. fjerne eller føre frå kvarandre
    Døme
    • skilje borken frå veden;
    • skilje to som slåst;
    • skilje gutar og jenter
  2. lage grense;
    dele
    Døme
    • høge fjell skil dei to dalane
  3. gjere ulik
    Døme
    • det er mykje som skil dei;
    • det skilde berre tre sekund mellom første- og andremann
  4. gjelde, vedkome
    Døme
    • kva skil det deg?
  5. halde frå kvarandre
    Døme
    • ho kunne ikkje skilje dei frå kvarandre

Faste uttrykk

  • skilje klinten frå kveiten
    skilje det verdilause frå det verdifulle
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • skilje seg
    • løyse seg opp;
      sprekke
      • fløyten skil seg
    • løyse opp ekteskap
      • han vil skilje seg frå kona si
  • skilje seg av med
    bli kvitt
    • skilje seg av med avfallsstoff
  • skilje seg ut
    • vere ulik andre
      • han tør å skilje seg ut;
      • det er spesielt ei oppleving som skil seg ut
    • løyse seg ut frå noko
      • serum skil seg ut når blod levrar seg
  • skilje ut
    • velje eller pluke ut
      • skilje ut områda som er eigna for utbygging
    • utsondre
      • kroppen skil ut adrenalin og endorfin
Artikkelside

uremi

substantiv hankjønn

Opphav

frå nylatin, av gresk ouron ‘urin’ og haima ‘blod’

Tyding og bruk

sjukdomstilstand med opphoping av avfallsstoff i kroppen på grunn av dårleg nyrefunksjon;
Artikkelside

vevsvæske

substantiv hokjønn

Opphav

av vev (2

Tyding og bruk

væske som strøymer kring cellene i kroppen og gjev frå seg næring og tek opp avfallsstoff
Artikkelside

utskild

adjektiv

Opphav

jamfør skilje (2

Tyding og bruk

  1. danna og send ut;
    Døme
    • utskilde avfallsstoff
  2. skild frå ei større eining
    Døme
    • ei utskild tomt
Artikkelside

slaggstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

jamfør slagg (2)
Døme
  • han ville sveitte ut slaggstoffa frå kroppen
Artikkelside

slam

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. små, organiske eller mineralske partiklar som er avsette i eller sviv i væske;
    botnfall, gjørme, grums
    Døme
    • elva fører mykje slam med seg;
    • slammet er forureina
  2. avfallsstoff som kjem til til dømes ved brenning, boring eller andre tekniske prosessar
Artikkelside

lymfe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk lymphe; frå latin ‘klart vatn’

Tyding og bruk

klar, bleikgul væske som strøymer gjennom lymfesystemet og gjev frå seg næring til cellene og fører bort avfallsstoff frå dei
Artikkelside
Side 1 av 2