Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

opponere

verb

Opphav

fra latin ‘sette opp imot’

Betydning og bruk

si imot, komme med innvendinger
Eksempel
- opponere mot et synspunkt;
- hun opponerer alltid
opptre som opponent ved doktordisputas
Eksempel
- de som ønsker å opponere fra auditoriet, må gi melding om dette til disputasens leder

Faste uttrykk

opponere ex auditorio
opponere ved doktordisputas uten å være oppnevnt som opponent

Artikkelside

opponent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av opponere

Betydning og bruk

person som kommer med innvendinger;
motstander (i diskusjon)
person som ved en doktordisputas går kritisk gjennom doktorandens avhandling
Eksempel
- første og andre opponent i disputasen

Faste uttrykk

opponent ex auditorio
person som opponerer fra tilhørerplass;
jamfør opponere (2)
opponent ex officio
person som er oppnevnt av universitetet til å opptre som kritiker av doktoravhandling ved en doktordisputas;
jamfør opponere (2)

Artikkelside

ex auditorio

adverb

Opphav

fra latin; jamfør auditorium

Betydning og bruk

fra auditoriet, fra tilhørerplassen

Faste uttrykk

opponere ex auditorio
opponere ved doktordisputas uten å være oppnevnt som opponent

Artikkelside

opponere ex auditorio

Betydning og bruk

opponere ved doktordisputas uten å være oppnevnt som opponent;

Sjå: ex auditorio, opponere

Artikkelside

ex officio

adverb

Uttale

eks åfisˊsio

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

på embets vegne;

om opponent: som er oppnevnt av universitetet;

jamfør ex auditorio

Artikkelside

ex

preposisjon

Uttale

eks

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

i latinske uttrykk: ut av;

fra, med fradrag av;

jamfør eks-

Eksempel

ex auditorio

Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

opponere

opponera

verb

Opphav

frå latin ‘setje opp imot’

Tyding og bruk

seie imot, ta til motmæle, kome med motlegg eller innvendingar
Døme
- opponere mot alt og alle
vere opponent (2)

Faste uttrykk

opponere ex auditorio
opponere frå auditoriet

Artikkelside

opponent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av opponere

Tyding og bruk

person som kjem med innvendingar;
motstandar (i ordskifte)
person som ved ein doktordisputas går kritisk igjennom avhandlinga til doktoranden
Døme
- første og andre opponent i disputasen

Faste uttrykk

opponent ex auditorio
person som opponerer frå tilhøyrarplass;
jamfør opponere (2)
opponent ex officio
person som er oppnemnd av universitetet til å ta rolla som kritikar av doktoravhandling ved ein doktordisputas;
jamfør opponere (2)