Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

arving

substantiv hankjønn

Opphav

av arv

Betydning og bruk

person som arver eller skal arve;

person som har arverett

Eksempel

melde seg som arving;
rettmessig arving;
gifte seg med en rik arving;
innsette noen som sin arving

Artikkelside

testamentarving, testamentsarving

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

arving innsatt ved testament (1)

Artikkelside

tronarving

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

arving til en trone (, 2)

Artikkelside

eneste

adjektiv

Opphav

superlativ av ene (

Betydning og bruk

som det ikke fins flere av
Eksempel
- være eneste arving;
- min eneste søster;
- det var det eneste riktige;
- de eneste partiene som ikke har sittet i regjering
- brukt som substantiv:
  det eneste måtte være om …;
  vi er ikke de eneste som tenker slik
brukt forsterkende: enkelt (1)
Eksempel
- en eneste gang;
- ikke en eneste;
- hver eneste dag

Artikkelside

arvelodd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lodd (

Betydning og bruk

del av hele arven som faller på en arving
arv, ting som har gått eller skal gå i arv

Artikkelside

utarving

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

arving som ikke er livsarving

Artikkelside

livsarving

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

arving som nedstammer direkte fra arvelateren

Artikkelside

arvtaker, arvtager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

arving
Eksempel
- arvelater og arvtaker
i overført betydning: person som tar opp arven eller tar over embete etter noen
Eksempel
- få en verdig arvtaker;
- verdensmesterens arvtaker i skisporet;
- statsministerens arvtaker

Artikkelside

arvepakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

juridisk avtale mellom arvelater og arving om at arvelateren vil være bundet av testamentet sitt slik at dette ikke kan endres eller tilbakekalles

Artikkelside

hereditet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk hérédité; fra latin hereditas ‘arv’, av heres ‘arving’

Betydning og bruk

det at (biologiske) egenskaper er arvelige

Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

arving

substantiv hankjønn

Opphav

av arv

Tyding og bruk

person som arvar eller skal arve;

person som har arverett

Døme

arvingane trekte lodd om arvestykka;
vente ein arving;
gifte seg med ein rik arving;
vere arving til huset

Artikkelside

testamentarving, testamentsarving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

arving innsett ved testament (, 1)

Artikkelside

tronarving, tronerving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

arving til ei trone (, 2)

Artikkelside

einearving, eineerving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

einaste arving

Artikkelside

erving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som arvar eller har arverett;

arving

Døme

ervingen til garden

Artikkelside

arvelott, arvlott

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del, lott, av heile arven som fell på ein arving
ting som går i arv

Artikkelside

arvtakar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

arving
Døme
- arvlatar og arvtakar
i overført tyding: person som tek opp arven eller overtek embete etter nokon
Døme
- få ein verdig arvtakar;
- ein opplagd arvtakar til statsministerjobben