Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

anseelse

substantiv hankjønn

Uttale

anˊseelse eller  anseˊelse

Opphav

av anse (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • miste sin anseelse;
  • en mann med høy anseelse;
  • nyte stor anseelse

Faste uttrykk

  • uten persons anseelse
    uten hensyn til en persons rang, stilling eller status

hovmod står for fall

Betydning og bruk

en som er hovmodig, kan fort miste sin posisjon, anseelse eller lignende;
Se: hovmod

i miskreditt

Betydning og bruk

i en situasjon med tapt anseelse;
i vanry;
Eksempel
  • komme i miskreditt hos noen;
  • bringe firmaets navn i miskreditt;
  • arbeidet hans har lenge vært i miskreditt

stige 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stigi

Betydning og bruk

  1. redskap til å klatre i som består av to parallelle stenger med trinn mellom
    Eksempel
    • klatre i en stige;
    • stå i stigen og male
  2. i overført betydning: mulighet for høyere sosial anseelse
    Eksempel
    • befinne seg på maktens stige

Faste uttrykk

  • dra/trekke stigen opp etter seg
    ikke la andre få glede av hva en selv har oppnådd
    • boligeierne har dratt stigen opp etter seg;
    • hun trakk stigen opp etter seg

nedverdige

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

gi dårligere anseelse;
Eksempel
  • slik framferd nedverdiger et menneske
  • brukt som adjektiv:
    • en nedverdigende handling

Faste uttrykk

  • nedverdige seg
    gjøre noe som er under ens verdighet

miskreditt

substantiv hankjønn

Opphav

av mis- og kreditt

Faste uttrykk

  • i miskreditt
    i en situasjon med tapt anseelse;
    i vanry
    • komme i miskreditt hos noen;
    • bringe firmaets navn i miskreditt;
    • arbeidet hans har lenge vært i miskreditt

hovmod

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk ho(g)mod ‘høyt sinnelag’

Betydning og bruk

overdreven stolthet;
overlegen, arrogant oppførsel
Eksempel
  • hun ble straffet for sitt hovmod

Faste uttrykk

  • hovmod står for fall
    en som er hovmodig, kan fort miste sin posisjon, anseelse eller lignende

ære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt æra, fra lavtysk; jamfør heder

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinne ære;
    • sette sin ære i å lage god mat;
    • hans arbeid er (all) ære verdt
  2. Eksempel
    • gå hennes ære for nærkrenke hennes verdighet
  3. Eksempel
    • hageanlegget var gartneren til stor ære;
    • holde en tale til ære for jubilanten;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • dronningen gjorde dem den ære å være til stede ved festen
  4. Eksempel
    • ikke ha ære i livet
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • på (min) ære lover jeg å komme;
      • underskrive på ære og samvittighet

Faste uttrykk

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
    • gjøre ære på morens ettermæle;
    • da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
  • ha/få æren for
    være den som bør roses for (noe)
    • hun har mye av æren for suksessen;
    • treneren skal få æren for seieren
  • holde i ære
    vise stor respekt
    • vi holder hans minne høyt i ære
  • komme til heder og ære
    bli akseptert (igjen) ; se heder
  • vise noen den siste ære
    være til stede i noens begravelsen

ærgjerrig

adjektiv

Opphav

etter tysk; lavtysk

Betydning og bruk

som tar sikte på å nå langt, som streber etter anseelse, ærekjær
Eksempel
  • være ærgjerrig;
  • en ærgjerrig plan

uten persons anseelse

Betydning og bruk

uten hensyn til en persons rang, stilling eller status;

Nynorskordboka 0 oppslagsord