Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

alliert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er med i en allianse
    Eksempel
    • allierte land, styrker
  2. som substantiv: forbundsfelle
    Eksempel
    • våre allierte;
    • en alliert

Faste uttrykk

  • de allierte
    under den andre verdenskrigen: Storbritannia og dets forbundsfeller, til forskjell fra aksemaktene
Artikkelside

alliere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin av ad ‘til’ og ligare ‘forene’

Betydning og bruk

  1. forene, slutte forbund
    Eksempel
    • gjennom Nato er Norge alliert med en rekke land

Faste uttrykk

  • alliere seg med
    refleksivt
    avtale samarbeid med, avtale å få hjelp av
    • vi allierte oss med en kjentmann
Artikkelside

forbundsfelle

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Bundesgenosse; av felle (2

Betydning og bruk

person, gruppe eller stat som en slutter forbund med;
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

alliere

alliera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin alligare ‘binde, halde fast’ av ad ‘til’ og ligare ‘sameine’

Tyding og bruk

  1. perfektum partisipp som adjektiv som er i samband
    Døme
    • allierte land;
    • dei allierte sigra i begge verdskrigane

Faste uttrykk

  • alliere seg med
    refleksivt i uttrykk
    gjere samband med, skipe ein allianse;
    òg: skaffe seg hjelp frå nokon
    • alliere seg med andre firma, kommunar, grupper;
    • alliere seg med ein kjentmann – få hjelp
Artikkelside

forbundsfelle

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Bundesgenosse; av felle (2

Tyding og bruk

person, gruppe eller stat som ein sluttar forbund med;
Artikkelside