Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

adressere

verb

Uttale

adreseˊre

Opphav

av fransk adresser, av à ‘til’ og dresser ‘rette’

Betydning og bruk

  1. sette (navn og) adresse på
    Eksempel
    • brevet var adressert til meg
  2. i overført betydning: henvende
    Eksempel
    • adressere takken til formannen;
    • kommentaren var adressert til sjefen
Artikkelside

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

  1. gjøre rett eller bein;
    strekke ut
    Eksempel
    • rette ut en vei;
    • rette ryggen;
    • rette opp feilene
  2. strekke fram, opp eller ut;
    rekke, peke
    Eksempel
    • rette fram hånden;
    • han rettet en revolver mot henne
  3. vende mot noen eller noe;
    henvende, adressere, mynte på
    Eksempel
    • rette en takk til noen;
    • publikum rettet spørsmål til panelet;
    • rette kritikk mot en;
    • rette øynene mot noe
  4. ordne eller sette på plass
    Eksempel
    • rette på slipset
  5. avhjelpe
    Eksempel
    • rette på et misforhold
  6. fjerne eller påpeke feil og mangler;
    korrigere
    Eksempel
    • rette trykkfeil;
    • læreren rettet stiler;
    • rette på noens uttale
  7. komme seg, bli bra
    Eksempel
    • det retter seg vel

Faste uttrykk

  • rette baker for smed
    la noe gå ut over en uskyldig
  • rette seg etter
    tilpasse seg eller følge
    • rette seg etter loven;
    • rette seg etter skrivereglene
Artikkelside

stile

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • søknaden stiles til departementet
  2. ha som mål;
    arbeide mot
    Eksempel
    • han stiler mot å delta i OL;
    • hun stilte høyt
Artikkelside

adressering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

adreseˊring

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • pakken har mangelfull adressering
  2. det å adressere (2);
    henvendelse
    Eksempel
    • en tydelig adressering til politikerne
Artikkelside

adressant

substantiv hankjønn

Uttale

adresanˊt

Opphav

av adressere og -ant (1

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

adressere

adressera

verb

Uttale

adreseˊre

Opphav

av fransk adresser, av à ‘til’ og dresser ‘rette’

Tyding og bruk

  1. setje (namn og) adresse på
    Døme
    • adressere brevet både til kona og mannen
  2. i overført tyding: rette til
    Døme
    • adressere takken til formannen;
    • kommentaren var adressert til sjefen
Artikkelside

rette 2

retta

verb

Opphav

norrønt rétta; av rett (3

Tyding og bruk

  1. gjere rett eller bein;
    strekkje ut
    Døme
    • rette ut ein veg;
    • rette ryggen;
    • rette seg opp
  2. strekkje fram, opp eller ut;
    gje med handa;
    rekkje, levere, fli
    Døme
    • rette fram handa;
    • rette opp handa;
    • ho retta meg boka;
    • rette ein revolver mot nokon
  3. vende mot nokon eller noko;
    adressere, mynte på
    Døme
    • det vart retta skarp kritikk mot vedtaket;
    • rette ein takk til;
    • rette auga mot noko
  4. ordne eller setje på plass
    Døme
    • rette på slipset

Faste uttrykk

  • rette seg etter
    tilpasse seg til eller følgje
    • rette seg etter lova;
    • rette seg etter Språkrådets skrivereglar
Artikkelside

stile

stila

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • søknaden skal stilast til departementet
  2. ha til mål;
    arbeide mot
    Døme
    • han stiler mot ei topplassering;
    • ho stilte høgt
Artikkelside

adressering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei pakke med mangelfull adressering
  2. Døme
    • ei tydeleg adressering til politikarane
Artikkelside

adressant

substantiv hankjønn

Uttale

adresanˊt

Opphav

av adressere og -ant (1

Tyding og bruk

Artikkelside