Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

aksanˊg sirkångflekˊs

fra fransk

substantiv hankjønn

sirkumflekˊs

av latin (accentus) cirkumflexus ‘ombøyd (aksent)'

diakritisk tegn (^) som angir at en lyd er falt bort, for eksempel i fôr, for eldre foder;
accent circonflexe, møne (2)
i språkvitenskap: særskilt (oftest langtrukket eller modulert) tonem i en stavelse, særlig i ord som har hatt vokalbortfall, for eksempel kast for kaste (infinitiv), i visse trønderske og nordnorske dialekter

substantiv hankjønn

aksang sirkångflekˊs

frå fransk

substantiv hankjønn

sirkumflekˊs

av latin (accentus) circumflexus ‘ombøygd (aksent)'

diakritisk teikn brukt for å syne at ein lyd er fallen bort, til dømes i fôr for eldre foder;
møne (2), accent circonflexe
i språkvitskap: særskilt (oftast langdrege eller modulert) tonem i ei staving, særleg i ord som har hatt vokalbortfall, til dømes kast for kaste (infinitiv), i visse trønderske og nordnorske dialektar