Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

uffe

verb

Faste uttrykk

  • uffe seg
    si uff;
    beklage seg
    • uffe seg over snøen;
    • han uffet seg litt

uff

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at noe er skremmende, vemmelig, ubehagelig eller ergelig;
jamfør huff (2
Eksempel
  • uff, som du skremte meg!
  • uff, det var da leit

Faste uttrykk

  • uff a meg
    brukt for å uttrykke misnøye eller forferdelse
    • uff a meg, stakkars menneske

huff 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

Eksempel
  • huff, så mye mas!
  • huff og huff, så kaldt det er!

Faste uttrykk

  • huff a meg
    brukt som uttrykk for misnøye eller forferdelse
    • huff a meg, så mye rot!

da 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Betydning og bruk

  1. på den tiden (særlig om fortid)
    Eksempel
    • da var Norge i union med Danmark;
    • fra da av ble alt bedre
  2. deretter, så
    Eksempel
    • da kom de til et hus
  3. om tidspunkt i framtiden
    Eksempel
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den sammenhengen
    Eksempel
    • ja da så;
    • da blir det verre;
    • da kan det være det samme;
    • hvordan da?
    • Nord-Norge, og da særlig Troms
  5. Eksempel
    • det gikk da bra;
    • jeg tror da det;
    • det må da vel bedre seg
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Eksempel
    • adjø, da!
    • nei men Per, da!
    • uff, da!
  7. brukt forsterkende
    Eksempel
    • det var da som bare …;
    • så ble jeg da endelig ferdig

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • nå og da
    en gang iblant;
    av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør

utropstegn

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. tegn (!) som settes etter setning med verbet i imperativ (1, 1) (‘kom og sett deg!’) og etter interjeksjon (‘uff!’), eller for å markere noe i margen til en tekst
  2. brukt for framhever noe
    Eksempel
    • snakke med store bokstaver og utropstegn

gruff

substantiv intetkjønn

Opphav

av grue (2 og uff

Betydning og bruk

noe ubehagelig eller uønsket;
Eksempel
  • hun løp og svettet og fikk ut mye gruff;
  • det er mye gruff på den arbeidsplassen

føy

interjeksjon

Betydning og bruk

Eksempel
  • fysj og føy, slik kan vi ikke ha det!

interjeksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av interjicere ‘kaste imellom’

Betydning og bruk

Eksempel
  • interjeksjoner som ‘å!’, ‘hei!’, ‘hu!’, ‘uff!'

a 5

interjeksjon

Betydning og bruk

bare i utrop
Eksempel
  • uff a meg!
  • fysj a meg!
  • fy a meg!

skvette 1

verb

Opphav

trolig lydord

Betydning og bruk

  1. sprute, sprøyte
    Eksempel
    • kjøre så søla skvetter;
    • sjøen skvatt over ripa
  2. plutselig sette seg i bevegelse;
    fare av sted
    Eksempel
    • skvette til side;
    • skvette opp av senga
  3. Eksempel
    • uff, som jeg skvatt

Nynorskordboka 11 oppslagsord

a 5

interjeksjon

Tyding og bruk

berre i utrop
Døme
  • uff a meg!
  • fysj a meg!
  • fy a meg!

uffe

uffa

verb

Faste uttrykk

  • uffe seg
    seie uff;
    beklage seg
    • han uffa seg fælt;
    • ho uffa seg over kostnaden

uff

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at noko er skremmeleg, vemmeleg, ubehageleg eller ergerleg;
jamfør huff (2
Døme
  • uff, som du skremde meg!
  • uff, for ei vond lukt!
  • uff, det var synd!

Faste uttrykk

  • uff a meg
    brukt for å uttrykkje misnøye eller uro
    • uff a meg, for eit mareritt!

huff 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

Døme
  • huff, for eit rot!
  • huff og huff, som tida går!

Faste uttrykk

  • huff a meg
    brukt for å uttrykkje misnøye eller støkk
    • huff a meg, for eit syn!

uff a meg

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje misnøye eller uro;
Sjå: uff
Døme
  • uff a meg, for eit mareritt!

uffe seg

Tyding og bruk

seie uff;
beklage seg;
Sjå: uffe
Døme
  • han uffa seg fælt;
  • ho uffa seg over kostnaden

utropsteikn

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. teikn (!) som blir brukt etter setning med verbet i imperativ (1, 1) (‘kom og set deg!’) og etter interjeksjon (‘uff!’), eller for å markere noko i margen til ein tekst;
  2. brukt for å framheve noko
    Døme
    • setje eit stort utropsteikn for konserten

føy

interjeksjon

Tyding og bruk

Døme
  • føy skam deg!
  • fysj og føy, så ekkelt!

interjeksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av interjicere ‘kaste imellom’

Tyding og bruk

Døme
  • ‘uff!’, ‘au!’, ‘huttetu!’ er interjeksjonar

fæle 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta fæle;
    • fæla tok henne
  2. noko fælt;
    fæl tilstand
    Døme
    • uff, slike fæler!