Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

tripp trapp

Betydning og bruk

brukt for å gjengi lyden av fottrinn;
Se: tripp

tripp 2

interjeksjon

Opphav

av trippe

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • tripp trapp
    brukt for å gjengi lyden av fottrinn
  • tripp trapp tresko
    brukt for å illustrere forskjell i størrelse mellom tre personer eller ting

tresko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sko skåret ut av ett stykke tre (1, 2)
  2. sko med tresåle og lær, plast, tøy eller lignende over foten;
    jamfør trebånner

Faste uttrykk

  • tripp trapp tresko
    brukt for å illustrere forskjell i størrelse mellom tre personer eller ting

trippteller

substantiv hankjønn

Opphav

av tripp (1

Betydning og bruk

kilometerteller som når som helst kan innstilles på null

tripp 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk trip ‘tur, reise’

Betydning og bruk

  1. kortvarig reise;
    liten tur;
    Eksempel
    • ta en tripp nordover
  2. tilstand der en er påvirket av et hallusinerende rusmiddel

tripp trapp tresko

Betydning og bruk

brukt for å illustrere forskjell i størrelse mellom tre personer eller ting;
Sjå: tresko, tripp

Nynorskordboka 6 oppslagsord

tripp 2

interjeksjon

Opphav

av trippe

Faste uttrykk

  • tripp trapp
    brukt for å gje att lyden av fotsteg
  • tripp trapp tresko
    brukt til å få fram skilnaden i storleik mellom tre personar eller ting

tresko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sko som er skoren til av eitt stykke tre (1, 2)
  2. sko med tresole og lêr, plast, tøy eller liknande over foten;

Faste uttrykk

  • tripp trapp tresko
    brukt til å få fram skilnaden i storleik mellom tre personar eller ting

tripp trapp tresko

Tyding og bruk

brukt til å få fram skilnaden i storleik mellom tre personar eller ting;
Sjå: tresko, tripp

tripp trapp

Tyding og bruk

brukt for å gje att lyden av fotsteg;
Sjå: tripp

trippteljar

substantiv hankjønn

Opphav

av tripp (1

Tyding og bruk

kilometerteljar som kan stillast på null, til dømes for kvar køyretur

tripp 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk trip ‘tur, reise’

Tyding og bruk

  1. kort reise;
    liten tur;
    Døme
    • ta seg ein tripp til byen
  2. tilstand der ein er påverka av eit hallusinerande rusmiddel