Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
13 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
stusslig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
stuss
(
4
IV)
Betydning og bruk
kjedelig, trist
Eksempel
det er
stusslig
å være alene
;
et
stusslig
sted
Artikkelside
stuss
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
beslektet
med
stuss
(
2
II)
Betydning og bruk
ordknapp, mutt
Eksempel
han er stuss og tverr
Artikkelside
stuss
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stusse
(
2
II)
Betydning og bruk
tvil, nøling
Eksempel
komme i stuss om noe
sprett av ball
Artikkelside
stuss
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stusse
(
1
I)
Betydning og bruk
(lett) klipp
Eksempel
trenge en stuss i nakken
som etterledd i ord som
nakkestuss
pynt, stas
Eksempel
komme i sin fineste
stuss
Artikkelside
bakstuss
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
stuss
(
2
II
, 1)
Betydning og bruk
bak
(
1
I
, 1)
,
bakende
Artikkelside
oppstuss
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
upstutzig
‘som støter imot’
;
jamfør
stuss
(
1
I)
Betydning og bruk
stor oppmerksomhet
;
bråk, oppstyr, uro
Eksempel
det ble mer oppstuss enn vi hadde regnet med
;
de laget ikke noe oppstuss om det
;
jeg ville ikke ha alt det oppstusset
Artikkelside
Nynorskordboka
7
oppslagsord
kort
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
curtus
‘avstytt’
Tyding og bruk
som er liten i utstrekning, ikkje lang
;
stutt
(1)
Døme
eit kort vegstykke
;
ei kort bukse
;
gjere kortare
med små mellomrom, i snøgt tempo
Døme
ha kort pust
om framstilling, stil: i eller med få ord
Døme
ei kort melding
ikkje seig
eller
smidig
Døme
deigen vart så kort
om svar:
stuss
(
4
IV)
;
stutt
(2)
,
avvisande
Døme
svare kort
Faste uttrykk
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gjere kort prosess
straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart
;
handle raskt
;
ikkje vente med å utføre
kome til kort
ikkje strekkje til
;
mislykkast
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
trekkje det kortaste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
stussleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg av
stuss
(
4
IV)
Tyding og bruk
keisam, trist
Døme
det er
stussleg
å vere aleine
;
ein
stussleg
stad med lite omskifte
Artikkelside
stuss
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
samanheng
med
stuss
(
2
II)
Tyding og bruk
ordknapp, mutt
Døme
stuss og tverr
Artikkelside
stuss
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stusse
(
2
II)
Tyding og bruk
tvil, nøling
Døme
kome i stuss om noko
sprett av ball
Artikkelside
stuss
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stusse
(
1
I)
Tyding og bruk
(lett) klipp
Døme
han treng ein stuss
som etterledd i ord som
nakkestuss
pynt, stas
Døme
kome i sin finaste stuss
oppstyr, ståk
;
jamfør
oppstuss
Artikkelside
bakstuss
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
stuss
(
2
II)
Tyding og bruk
bak
(
1
I
, 1)
;
bakpart
Artikkelside
oppstuss
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
upstutzig
‘som støyter imot’
;
jamfør
stuss
(
1
I)
Tyding og bruk
stor merksemd
;
bråk, oppstyr, uro
Døme
det vart mykje oppstuss kring denne saka
;
dei lagde veldig oppstuss
;
eg ville ikkje ha alt dette oppstusset
Artikkelside