Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

stur

adjektiv

Opphav

Betydning og bruk

trist, sørgmodig;

Eksempel

sitte stur og stille

sturing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å sture (1)

Eksempel

det ble mye sutring og sturing

sture

verb

Opphav

norrønt stúra

Betydning og bruk

være trist og motløs
Eksempel
- gå hjemme og sture
om planter: stoppe opp i veksten;
vantrives
Eksempel
- blomstene sturet i det kalde været

baki

preposisjon

Betydning og bruk

i den bakre enden;
bak i
Eksempel
- minnet ligger et sted baki hodet
brukt som adverb: bak (3, 5)
Eksempel
- sette seg baki;
- sitte og sture baki der

Nynorskordboka 6 oppslagsord

sturing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å sture (1)

Døme

det vart ein del sutring og sturing

sture

stura

verb

Opphav

norrønt stúra

Tyding og bruk

vere sorgsam eller motlaus
Døme
- gå og sture for seg sjølv
om planter: stogge i voksteren;
vantrivast
Døme
- blomstrane sturer i det kalde vêret

stur

adjektiv

Opphav

Tyding og bruk

trist, sorgsam;

kure 2

kura

verb

Opphav

jamfør islandsk kúra ‘liggje, sitje ihopkropen’

Tyding og bruk

lute seg ned;
gjere seg liten
vere i ulag;
sture
liggje still, kvile, sove

baki

preposisjon

Tyding og bruk

i den bakre enden;
atti
Døme
- sitje baki båten
brukt som adverb:
Døme
- sitje baki;
- sitje og sture baki der

hume

huma

verb

Opphav

jamfør norrønt húma ‘skumre’

Tyding og bruk

stå rådlaus, gjerandslaus;
fomle;
tale fomlande
Døme
- ho stod og huma og visste ikkje kva ho skulle seie
vere slapp, tung;
sture
Døme
- hesten stod der og huma heile dagen og ville ikkje ete
bli håttlaus av alderdom, tape seg, sløvast
Døme
- han tok til å hume
- upersonleg:
  det humar med han – det går til atters