Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1927 treff

Bokmålsordboka 981 oppslagsord

hyppig

adjektiv

Opphav

av lavtysk hüpig, opprinnelig ‘tallrik’; beslektet med hop

Betydning og bruk

som gjentar seg eller skjer ofte
Eksempel
  • hyppige reiser til utlandet;
  • han er en hyppig gjest hos oss;
  • togene skal få hyppigere avganger;
  • en av de hyppigste formene for kreft
  • brukt som adverb
    • det skjer hyppig
Artikkelside

tått

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þáttr; samme opprinnelse som tott (1

Betydning og bruk

  1. hver av de trådene som et reip eller en snor er tvinnet av
  2. i norrøn litteratur: kort fortelling (ofte som del av en saga)
Artikkelside

tåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

opprinnelig flertall av tår

Betydning og bruk

  1. dråpe av væske som skilles ut av tårekjertelen, og som renner fra øyet ved sinnsbevegelser, smerte eller påkjenninger
    Eksempel
    • øynene hans ble fylt av tårer;
    • hun så på det med tårer i øynene;
    • han felte mange tårer på grunn av henne;
    • hun fikk tårer i øynene av medlidenhet;
    • han lo så tårene trillet;
    • de ble rørt til tårer over all hjelpsomheten

Faste uttrykk

  • felle tårer over
    sørge over;
    gråte
    • mange felte tårer over brannen
  • gråte sine modige tårer
    gråte inderlig
  • spare tårene
    ikke gråte uten grunn
  • ta til tårene
    begynne å gråte
    • hun er lettrørt og tar ofte til tårene
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
  • være oppløst i tårer
    være preget av langvarig gråt;
    være forgrått
    • barnet var fullstendig oppløst i tårer
Artikkelside

stadig vekk

Betydning og bruk

  1. jevnlig, ofte
    Eksempel
    • hun er stadig vekk på ferie i Syden;
    • det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
  2. fremdeles, ennå
    Eksempel
    • jeg hengte ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
Artikkelside

veksthus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hus med vegger og tak av gjennomskinnelig materiale, og ofte klimaregulering, brukt til å dyrke planter;
Artikkelside

vedtak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. formell beslutning fattet i felleskap;
    Eksempel
    • gjøre vedtak om noe;
    • et enstemmig vedtak;
    • vedtaket er bindende;
    • etter vedtak i kommunestyret
  2. i jus: beslutning som ikke er lovfestet, og som ofte er fattet i forvaltning (2) eller styringsorgan;
    jamfør enkeltvedtak
Artikkelside

veggplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plass (til hylle, bilder og lignende) på vegg (1)
Eksempel
  • moderne leiligheter har ofte dårlig veggplass
Artikkelside

tøyte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av lavtysk toite, tote, trolig samme opprinnelse som tøtte

Betydning og bruk

nedsettende betegnelse for kvinne som flørter med mange ulike personer;
kvinne som ofte bytter romantisk partner;
Artikkelside

tågang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å trå på tåspissene og ikke på hele fotsålen under gange;
jamfør tågjenger
Eksempel
  • små barn bruker ofte tågang
Artikkelside

vekk

adverb

Opphav

fra lavtysk; jamfør norrønt á veg ‘på vei’

Betydning og bruk

  1. i retning bort fra;
    til et sted lenger unna;
    Eksempel
    • kom deg vekk!
    • kjøre vekk avfallet;
    • drømme seg vekk
  2. ikke til stede;
    ute av syne;
    Eksempel
    • bøkene kom vekk under flyttingen;
    • pengene er vekk!
    • være vekk fra arbeidet;
    • han sløste vekk hele formuen
  3. brukt for å uttrykke at noe skjer uhemmet, villig og ofte ivrig
    Eksempel
    • hun snakket villig vekk

Faste uttrykk

  • borte vekk
    sporløst forsvunnet
    • tyvegodset er borte vekk
  • fort vekk
    stadig, ofte
  • stadig vekk
    1. jevnlig, ofte
      • hun er stadig vekk på ferie i Syden;
      • det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
    2. fremdeles, ennå
      • jeg hengte ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
Artikkelside

Nynorskordboka 946 oppslagsord

industriarbeidarløn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gjennomsnittleg løn (1, 1) som industriarbeidarar får
Døme
  • gjennomsnittleg industriarbeidarløn er ofte utgangspunkt i tariffoppgjeret
Artikkelside

jamn

adjektiv

Opphav

norrønt jafn

Tyding og bruk

  1. utan humpar og søkk;
    slett, flat
    Døme
    • ei jamn overflate;
    • ein jamn kant;
    • vegen er jamn og fin;
    • eg må finne eit jamnare underlag å setje opp teltet på
  2. likt fordelt eller like tjukk overalt
    Døme
    • leggje på eit jamt lag med sand;
    • ein jamn tråd
    • brukt som adverb
      • så kornet jamt
  3. med einsarta konsistens eller struktur
    Døme
    • bland ingrediensane saman til ein jamn masse
  4. utan avbrot og utan merkande endring i intensitet;
    vedvarande, ubroten;
    regelviss
    Døme
    • jamn vind;
    • halde jamn fart;
    • regne jamt;
    • det jamne slitet;
    • ei jamn utvikling;
    • med jamne mellomrom
  5. like eins;
    like stor, sterk, gjæv eller liknande
    Døme
    • dei er jamne i styrke;
    • dei to konkurrentane var heilt jamne
  6. allmenn, vanleg;
    middels;
    Døme
    • den jamne levemåten;
    • det var jamne folk;
    • dei kom frå jamne kår
  7. brukt som adverb: akkurat (1)
    Døme
    • det blir 500 kr jamt
  8. brukt som adverb: ofte, alltid
    Døme
    • jamt er det slik

Faste uttrykk

  • den jamne mann og kvinne
    vanlege folk;
    folk flest
  • jamne tal
    tal som kan delast på to utan brøk;
    partal
  • jamt og samt
    støtt og stadig
  • jamt og trutt
    utan avbrot;
    stadig, konstant
    • utgiftene stig jamt og trutt
  • jamt over
    stort sett, til vanleg;
    gjennomsnittleg
    • dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
  • jamt slutt
    heilt slutt
  • på det jamne
    av vanleg, ordinært eller middels slag
    • resultata låg på det jamne
Artikkelside

hyppig

adjektiv

Opphav

av lågtysk hüpig, opphavleg ‘tallrik’; samanheng med hop

Tyding og bruk

som skjer ofte
Døme
  • hyppige besøk;
  • toga skal få hyppigare avgangar;
  • ein av dei hyppigaste brukarane av symjehallen
  • brukt som adverb
    • dette skjer hyppig
Artikkelside

stadig vekk

Tyding og bruk

Sjå: stadig, vekk
  1. jamleg, ofte
    Døme
    • ho er stadig vekk å høyre på radioen;
    • det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
  2. framleis, enno
    Døme
    • eg hengde ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
Artikkelside

veksthus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hus med vegger og tak av gjennomskinleg materiale, og ofte klimaanlegg, nytta til å dyrke planter;
Artikkelside

vekk

adverb

Opphav

frå lågtysk; jamfør norrønt á veg ‘på veg’

Tyding og bruk

  1. i retning bort frå;
    til ein stad lenger unna;
    Døme
    • kom deg vekk!
    • få vekk bilane frå bustadområda;
    • drøyme seg vekk
  2. ikkje til stades;
    ute av syne;
    Døme
    • boka kom vekk under flytting;
    • pengane er vekk!
    • vere vekk frå arbeidet
  3. brukt for å uttrykkje at noko skjer uhemma, villig og ofte ivrig
    Døme
    • snakk vekk!

Faste uttrykk

  • borte vekk
    sporlaust forsvunnen
    • tjuvegodset er borte vekk
  • fort vekk
    rett som det er, ofte
  • stadig vekk
    1. jamleg, ofte
      • ho er stadig vekk å høyre på radioen;
      • det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
    2. framleis, enno
      • eg hengde ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
Artikkelside

vedtak

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør tak (2

Tyding og bruk

  1. formell avgjerd fatta i fellesskap
    Døme
    • gjere vedtak om noko;
    • gjere eit samrøystes vedtak;
    • vedtaket var bindande;
    • etter vedtak i kommunestyret
  2. i jus: avgjerd som ikkje er lovfesta, og som ofte er fatta i forvalting (2) eller styringsorgan;
    jamfør enkelvedtak
Artikkelside

underkontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kontor (3) eller avdeling av ei bedrift som blir administrert av eit hovudkontor, men som ofte ligg ein annan stad;
jamfør filial
Artikkelside

tågang

substantiv hankjønn

tågonge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å trø på tærne og ikkje på heile fotsolen;
jamfør tågjengar
Døme
  • små barn har ofte tågang
Artikkelside

tøyte

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk tote, toite; truleg same opphav som tøtte

Tyding og bruk

nedsetjande nemning for kvinne som flørtar med mange ulike personar;
kvinne som ofte byter romantisk partnar;
Artikkelside