Bokmålsordboka
tennis
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tennis | tennisen | tenniser | tennisene |
Opphav
engelsk; trolig av gammelfransk tenir ‘holde’Betydning og bruk
spill der deltakerne slår en ball fram og tilbake med racket over et nett som deler banen i to
Eksempel
- spille tennis