Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
66 treff
Bokmålsordboka
20
oppslagsord
holde i ånde
Betydning og bruk
holde (noen) i en spent og aktpågivende tilstand
;
Se:
ånde
Eksempel
media holder politikerne i ånde
Artikkelside
het
,
heit
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heitr
Betydning og bruk
svært varm
Eksempel
en
het
dag
;
fyll koppen med hett vann
;
gutten må ha feber, han er så
het
;
den heteste sommeren på mange år
intens
(1)
,
heftig
(1)
,
inderlig
(1)
Eksempel
en
het
diskusjon
;
het
kjærlighet
;
det er svært så
hett
det er mellom dem
brukt som adverb:
gå hett for seg
mye omtalt
;
populær
(1)
Eksempel
det heteste bandet på festivalen
;
hun er et hett navn i media om dagen
heftig
(1)
;
lidenskapelig
Eksempel
ha hett blod
;
en het kar
brukt i banning
Eksempel
hva i heteste helvete er det du finner på?
hva i heteste har skjedd her?
Faste uttrykk
bli het om ørene
bli opphisset
få det hett
få det svært vanskelig
han kommer til å få det hett når dette blir oppdaget
het i toppen
sint
hun ble het i toppen da hun oppdaget hva barna hadde gjort
Artikkelside
bukt
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
bøye
(
3
III)
Betydning og bruk
krumning
,
bøyning
Eksempel
tauet slo
bukter
ring av oppkveilet tau
;
større løkke av tau
bred innskjæring av sjø i land
;
jamfør
havbukt
Eksempel
båten ligger fortøyd inne i
bukta
Faste uttrykk
bukta og begge endene
overtaket
media får bukta og begge endene fordi de kan velge ut hva som skal vises
;
staten har bukta og begge endene
;
bankene sitter med bukta og begge endene
få bukt med
få has på
;
overvinne
få
bukt
med en sykdom
Artikkelside
ånde
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
andi
Betydning og bruk
luft som pustes ut og inn
;
pust
(
2
II
, 1)
Eksempel
ha dårlig ånde
det å puste
;
pust
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
holde i ånde
holde (noen) i en spent og aktpågivende tilstand
media holder politikerne i ånde
Artikkelside
bukta og begge endene
Betydning og bruk
overtaket
;
Se:
bukt
Eksempel
media får bukta og begge endene fordi de kan velge ut hva som skal vises
;
staten har bukta og begge endene
;
bankene sitter med bukta og begge endene
Artikkelside
eksponering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å vise fram eller
blottstille
Eksempel
arrangementet fikk dårlig eksponering i media
;
unngå eksponering av barn på internett
det å være omgitt og påvirkes av
Eksempel
eksponering av smittsomme sykdommer
;
eksponering for asbeststøv kan føre til lungesykdom
;
elever savner mer eksponering for nynorsk i skolen og samfunnet
det å la lys virke på
film
(3)
eller sensor ved fotografering
;
mengde lys en slipper inn ved fotografering
Eksempel
lære seg god teknikk for eksponering
;
oppnå god eksponering
;
justere eksponeringen for å få en mørkere bakgrunn
Artikkelside
krigstromme
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om eldre forhold: tromme brukt til å varsle krig med
Eksempel
høre krigstrommene fra landsbyen
i overført betydning
: handling eller ytring som tolkes som varsel eller trussel om krig eller konflikt
Eksempel
media slår på krigstrommen
;
krigstrommene overdøver dem som snakker om dialog
Artikkelside
vassarv
,
vassarve
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
arv
;
samme opprinnelse som
arve
(
1
I)
Betydning og bruk
krypende plante i slekta
stjerneblom
med eggformede blader og hvite blomster
;
Stellaria media
Eksempel
ugressfavorittene hennes er løkurt og vassarve
Artikkelside
kunnskapsbedrift
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
virksomhet som driver med analytisk og teoretisk arbeid som forskning, utredning og rådgiving
Eksempel
kunnskapsbedrifter innen IKT, teknologi og media
Artikkelside
aksess
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
aksesˊs
Opphav
gjennom
engelsk
;
fra
latin
Betydning og bruk
tilgang
Eksempel
få aksess til internett
;
popartister med aksess til media
Artikkelside
Nynorskordboka
46
oppslagsord
sensasjonsstoff
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
oppsiktsvekkjande stoff i media
Døme
avisa inneheld mykje sladder, skandalar og anna sensasjonsstoff
Artikkelside
sensasjonsoppslag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
oppslag
(2)
i media som er meint å vekkje oppsikt
Døme
hendinga førte til sensasjonsoppslag i avisene
Artikkelside
øyre
2
II
,
øyra
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyra
n
Tyding og bruk
kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
Døme
ha store, utståande øyre
;
ha ringar i øyra
;
ein hund med hengande øyre
øyre
(
2
II
, 1)
brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
Døme
ein svak lyd nådde øyra
;
leggje øyret til og lytte
;
halde seg for øyra
;
høyre dårleg på høgre øyret
sans, forståing
;
jamfør
musikkøyre
,
språkøyre
Døme
ha eit godt øyre for musikk
utståande, øyreliknande del av noko
;
jamfør
eseløyre
(2)
Døme
øyra på ei gryte
Faste uttrykk
bli heit om øyra
bli opphissa
det indre øyret
del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen
;
labyrint
(3)
det ytre øyret
del av høyreorgan på utsida av kroppen
ein skal høyre mykje før øyra dett av
brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
få dottar i øyra
brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
gå inn av det eine øyret og ut av det andre
bli gløymd like snart som ein høyrer det
ha ein rev bak øyret
vere lur eller underfundig
ha øyra med seg
følgje godt med
halde i øyra
passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
ikkje ville høyre på det øyret
avvise noko som ein annan nemner
lukke øyra for
låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
dei lukka øyra for alle åtvaringar
låne øyre til
høyre velvillig på
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
musikk i øyra
noko ein blir glad for å høyre
desse lovnadene lyder som musikk i øyra
sitje med lange øyre
lytte nysgjerrig
skurre i øyra
vere lite truverdig
skamrosinga skurra i øyra
smile frå øyre til øyre
vere svært blid
;
smile breidt
snakke/tale for dauve øyre
ikkje få gjennomslag for ideane sine
dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre
;
heile karrieren har ho tala for dauve øyre
spisse øyra
høyre godt etter
no må de spisse øyra!
dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
til langt/opp over øyra
svært mykje
setje seg i gjeld til langt over øyra
;
ha lån til opp over øyra
tute øyra fulle
stadig gjenta noko
media tutar øyra fulle på oss om klimakrise
;
vi fekk tuta øyra fulle om valet
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
Artikkelside
rulle
2
II
rulla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
rull
og
rulle
(
1
I)
Tyding og bruk
flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse
;
trille
(
3
III
, 2)
Døme
rulle over ende
;
bilen rullar nedover
;
stuparen rulla rundt i lufta
få til å
rulle
(
2
II
, 1)
;
trille
(
3
III)
Døme
dei rulla ei tønne over golvet
jamne med rull eller rulle
;
glatte
(
2
II)
,
slette
(
4
IV
, 1)
Døme
rulle tøy
;
dei rullar åkeren
lage (noko som liknar) ein rull
eller
ei kule
Døme
rulle ein sigarett
;
han har rulla saman teppet
gå i bølgjegang
Døme
havet rullar mot stranda
om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
Døme
båten rulla kraftig
om lyd: drønne
;
rumle lenge
Døme
tora rulla
uttale norsk ‘r’ med tungespissen
;
til skilnad frå
skarre
(
1
I
, 2)
Døme
rulle på r-ane
Faste uttrykk
rulle med auga
sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing
;
jamfør
himle
(
2
II
, 2)
rulle ned
få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
rulle ned gardina
få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
eg rulla ned vindauget
rulle opp
falde saman (oppover) til ein rull
han har rulla opp skjorteermane
;
gardinene er rulla opp
få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
eg rulla opp bilvindauget
avsløre litt etter litt
politiet rulla opp eit kriminelt miljø
oppklare
det var media som rulla opp saka
teikne, skildre
boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
rulle ut
falde ut ein rull
rulle ut den raude løparen
;
eg har rulla ut soveposen
forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
rulle ut bollar
setje i verk noko på løpande band
;
innføre i eit (større) område
dei har rulla ut breiband i heile dalen
Artikkelside
profil
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
Tyding og bruk
omriss eller silhuett av ein ting, figur eller naturformasjon
Døme
den karakteristiske profilen av den gamle turisthytta
(omriss av eit) andlet sett frå sida
Døme
ho hadde ein flott, gresk profil
samling av karakteristiske eigenskapar hos verksemd, institusjon, person
eller liknande
;
hovuddrag, særdrag, særpreg
Døme
gje partiet ein ny profil
;
lage ein psykologisk profil av den tiltalte
markant
person
Døme
han er ein profil i klubben
presentasjon som person eller verksemd gjev av seg sjølv i sosiale medium
Døme
opprette ein profil på Instagram
;
logge seg inn på profilen sin
Faste uttrykk
halde ein høg profil
sørgje for å vere verksam og synleg
;
markere seg
Noreg har halde ein høg profil i debatten
halde ein låg profil
ha ei forsiktig, avventande haldning
;
ikkje markere seg
han har halde ein låg profil i media
i profil
frå sida
;
jamfør
en profil
teikne nokon i profil
Artikkelside
låg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lágr
;
samanheng med
liggje
Tyding og bruk
som ikkje er høg, som ikkje når langt opp
Døme
ei låg dør
;
ein låg stol
;
eit lågt hus
;
låge støvlar
;
du er lågare enn meg
som står
eller
er stilt langt nede
Døme
låg sol
;
låg himmel
;
lågt tak
;
på det lågaste punktet
brukt som
adverb
:
liggje lågt med hovudet
;
fly lågt
som ligg langt nede på toneskalaen, djup
Døme
ein låg orgeltone
brukt som adverb:
songen går lågt i bassen
om lyd: dempa, svak
Døme
ei låg kviskring
brukt som adverb:
snakke lågt
som er liten i tal
eller
verdi
Døme
eit lågt tal
;
låge prisar
;
låge kostnader
;
ha låg løn
;
inntektene er lågare enn forventa
;
halde seg på eit lågt nivå
;
låg temperatur
;
lågt lufttrykk
;
halde låg fart
;
dei lågare klassestega i skulen
brukt som adverb:
vere lågt lønt
;
lågast mogleg kostnader
som står langt nede i rang
;
lite vørd
Døme
offiserar av lågare grad
;
lågare organismar
;
låg levestandard
simpel, ufin
Døme
lågare drifter
;
låg komikk
Faste uttrykk
ha låge tankar om noko/nokon
tru vondt om og ha små forventingar til noko eller nokon
vi hadde låge tankar om arbeidet hennar
;
mange veljarar har låge tankar om partiet
halde ein låg profil
ha ei forsiktig, avventande haldning
;
ikkje markere seg
han har halde ein låg profil i media
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
liggje lågt i terrenget
ikkje markere seg
ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
lågt under taket
med liten avstand frå golv til tak
lite vidsyn, liten toleranse
det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
over ein låg sko
i fleng, uhemma
dei bedrog kvarandre over ein låg sko
Artikkelside
heit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
heitr
Tyding og bruk
særs varm
Døme
fylle gryta med heitt vatn
;
ein uvanleg heit sommar
;
guten må ha feber, han er så heit
;
den heitaste dagen på lenge
intens
,
heftig
(1)
,
inderleg
(1)
Døme
heit debatt
;
heit kjærleik
;
det er heitt mellom dei
brukt som adverb:
gå heitt for seg
mykje omtalt
;
populær
(1)
Døme
det heitaste bandet på festivalen
;
ho er eit heitt namn i media om dagen
kjenslevarm
;
lidenskapeleg
Døme
ha heitt blod
;
ei heit dame
brukt i banning
Døme
kva i heitaste helvete er det du gjer?
kva i heitaste har skjedd her?
Faste uttrykk
bli heit om øyra
bli opphissa
få det heitt
få det svært vanskeleg
han kjem til å få det heitt når dette blir oppdaga
heit i toppen
sint
ho vart heit i toppen da ho såg kva ungane hadde funne på
Artikkelside
blank
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘skinande kvit’
;
samanheng
med
blakk
Tyding og bruk
om luft, himmel og liknande: lys, klar
Døme
blank himmel
;
midt på blanke dagen
glatt, skinande
Døme
ein blank buksebak
;
ein blank spegel
;
bli blank i auga av glede
om væske: ublanda, klar
Døme
ein blank drope
som ikkje er til å misforstå
;
tydeleg
Døme
blank løgn
;
få blankt avslag
brukt som
adverb
nekte blankt
saman med tal: utan desimal
100-meteren gjekk på 10 blank
om papir: som det ikkje er skrive
eller
prenta på
Døme
to røystesetlar var blanke
;
legg inn ei blank linje
utan kunnskapar
Døme
vere heilt blank i eit fag
Faste uttrykk
blanke ark
ark utan påskrift, teikningar eller anna
ei notatblokk med blanke ark
i overført tyding: nye moglegheiter
begynne, starte med blanke ark
blanke våpen
stikk- og hoggvåpen til å bruke i nærstrid
ærlege, heiderlege middel
kjempe med blanke våpen i media
gje blanke i
ikkje bry seg
levere blankt
levere ei oppgåve utan å ha svart på ho
stemme blankt
levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
trekkje blankt
dra sabelen, sverdet e l or slira
vise fiendtleg innstilling
;
gå til åtak verbalt
Artikkelside
ande
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
andi
Tyding og bruk
luft som ein andar ut og inn
;
pust
(
1
I)
Døme
frisk, dårleg, vond ande
;
dra anden
;
sjå sin eigen ande i kaldt vêr
;
ta anden frå ein
det å
ande
(
2
II
, 1)
, puste
Døme
ha tung ande
lint og veikt luftdrag
Døme
ein ande av vind over tunet
Faste uttrykk
Den heilage ande
i kristendom: eksistensen til Gud som ein del av
treeininga
gje opp anden
døy
den gamle karen gav opp anden til slutt
halde i ande
halde (nokon) i ein merksam eller spent tilstand
media held politikarane i ande
Artikkelside
tabloidisere
tabloidisera
verb
Vis bøying
Opphav
av
tabloid
(
2
II)
Tyding og bruk
presentere stoff på ein lettfatteleg og ofte sensasjonsprega måte
Døme
media har vorte meir og meir tabloidiserte
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100