Avansert søk

453 treff

Bokmålsordboka 218 oppslagsord

recess

substantiv hankjønn

Uttale

resesˊs

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘det å trekke seg tilbake (etter endt forhandling), referat av forhandlinger på møte’

Betydning og bruk

om eldre forhold: lov eller forordning som ble gitt av kongen etter forhandlinger med riksrådet

artikkel

substantiv hankjønn

Uttale

artikˊkel

Opphav

av latin diminutiv av artus ‘ledd’

Betydning og bruk

  1. selvstendig stykke, utgreiing i en avis, tidsskrift eller oppslagsverk
    Eksempel
    • en artikkel om Bulgaria
  2. (handels)vare, vareslag
    Eksempel
    • en butikk med et mangfold av artikler
  3. stykke, paragraf i en lov(bok) eller lignende
    Eksempel
    • vise til en artikkel i kjøpsloven;
    • første artikkel i trosbekjennelsen
  4. trykklett småord som knyttes til substantiv for å vise kjønn, tall og bestemthet;
    Eksempel
    • artiklene ‘ei’, ‘en’ og ‘et’ står foran substantiv i ubestemt form, for eksempel ‘et bord’;
    • artiklene ‘den, det’ og ‘de’ står foran adjektiv og substantiv i bestemt form, for eksempel ‘det store huset’

provisorisk

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin; av provisorium

Betydning og bruk

midlertidig, foreløpig
Eksempel
  • de fikk ordnet en provisorisk overnatting

Faste uttrykk

  • provisorisk anordning
    foreløpig lov som blir gitt av regjeringen når Stortinget ikke er samlet

rettskyndig

adjektiv

Betydning og bruk

som har svært god kunnskap om lov og rett;

revidere

verb

Opphav

fra latin ‘se igjen’

Betydning og bruk

  1. se gjennom eller granske for å rette feil og mangler
    Eksempel
    • revidere en lov;
    • regnskapet ble revidert av revisoren
  2. gjøre om på;
    Eksempel
    • revidere sin oppfatning

revisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør revidere

Betydning og bruk

kontroll, ettersyn og forbedring
Eksempel
  • revisjon av en lov;
  • revisjon av et regnskap

Faste uttrykk

  • ta opp til revisjon
    gi en ny vurdering

rettslærd

adjektiv

Betydning og bruk

som har svært god kunnskap om lov og rett
Eksempel
  • rettslærde menn
  • brukt som substantiv
    • de rettslærde

rettsbrudd, rettsbrott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brudd på en lov;

rettsvitne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som skal være til stede i et rettsmøte (i straffesaker og ulike sivile saker), og som skal etterse at rettsforhandlingene er i samsvar med lov og rett og blir korrekt referert i rettsboka

rettskrenkelse

substantiv hankjønn

rettskrenking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brudd på en lov;

Nynorskordboka 235 oppslagsord

recess

substantiv hankjønn

Uttale

resesˊs

Opphav

frå latin, opphavleg ‘det å dra seg attende (etter tinging), referat av tingingar på møte’

Tyding og bruk

om eldre forhold: rettarbot eller lov utferda etter tinging mellom konge og riksråd

artikkel

substantiv hankjønn

Uttale

artikˊkel

Opphav

av latin diminutiv av artus ‘ledd’

Tyding og bruk

  1. sjølvstendig stykke, utgreiing i tidsskrift, avis, blad eller oppslagsverk
    Døme
    • skrive ein artikkel
  2. (handels)vare, vareslag
    Døme
    • ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
  3. stykke, føresegn, paragraf i lov(bok) eller liknande
    Døme
    • vise til ein artikkel i kjøpslova;
    • artiklane i truvedkjenninga
  4. trykklett småord som blir knytt til substantiv for å syne kjønn, tal eller binding;
    Døme
    • artiklane ‘ei’, ‘ein’ og ‘eit’ står framfor substantiv i ubunden form, til dømes ‘eit bord’;
    • artiklane ‘den, det’ og ‘dei’ står framfor adjektiv og substantiv i bunden form, til dømes ‘det store huset’

provisorisk

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin; av provisorium

Tyding og bruk

mellombels, førebels
Døme
  • dei opptredde på den provisoriske scena

Faste uttrykk

  • provisorisk lov
    mellombels lov som er gjeven av regjeringa når Stortinget ikkje er samla;
    rettarbot (2)

provisorisk lov

Tyding og bruk

mellombels lov som er gjeven av regjeringa når Stortinget ikkje er samla;

revisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør revidere

Tyding og bruk

kontroll, kritisk ettersyn og retting
Døme
  • revisjon av ein rekneskap;
  • revisjon av ei lov

Faste uttrykk

  • ta opp til revisjon
    vurdere noko på nytt

rettsvitne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som skal vere til stades i eit rettsmøte (i straffesaker og ymse sivile saker), og som skal sjå etter at saksførehavinga er i samsvar med lov og rett og blir korrekt referert i rettsboka

rettsstridig

adjektiv

Tyding og bruk

i strid med lov og rett;

rettslærd

adjektiv

Tyding og bruk

som har svært god kunnskap om lov og rett
Døme
  • rettslærde menn
  • brukt som substantiv:
    • dei rettslærde

rettferdig

adjektiv

Opphav

norrønt réttferðugr; etter lågtysk ‘som fyller rettskrava’

Tyding og bruk

  1. i samsvar med lov eller moral;
    som held strengt på det som er rett;
    rettvis
    Døme
    • ei rettferdig avgjerd;
    • ein rettferdig dommar;
    • rettferdig konkurranse
  2. som blir sett på som korrekt eller fortent;
    rettkomen, rimeleg
    Døme
    • rettferdig fordeling av goda;
    • rettferdig harme
  3. i religiøst mål: som oppfyller Guds bodord;
    Døme
    • det finst ikkje éin som er rettferdig

rettskunnig

adjektiv

Tyding og bruk

som har svært god kunnskap om lov og rett;