Bokmålsordboka
rettsbrudd, rettsbrott
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et rettsbrott | rettsbrottet | rettsbrott | rettsbrottarettsbrottene |
| et rettsbrudd | rettsbruddet | rettsbrudd | rettsbruddarettsbruddene |
Betydning og bruk
brudd på en lov;