Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tidtrøyte

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av norrønt þreyta, opprinnelig ‘få til å tryte (, ta slutt’

Betydning og bruk

noe en driver med for å få tiden til å gå;

noe som en korter tiden med;

Eksempel

serien er ikke kjempegod, men grei tidtrøyte

tidkort

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

noe som korter tiden;

Nynorskordboka 1 oppslagsord

korter

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør kvartel

Tyding og bruk