Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

inhabil

adjektiv

Uttale

inˊhabil

Opphav

jamfør in- og habil

Betydning og bruk

  1. i jus: ugild (1)
    Eksempel
    • dommeren ble erklært inhabil
Artikkelside

habilitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  2. i jus: det å være habil (3)
    Eksempel
    • noen var skeptiske til dommerens habilitet
Artikkelside

habil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin habilis ‘passende, dyktig’

Betydning og bruk

  1. dyktig, akseptabel
    Eksempel
    • være en habil idrettsmann;
    • en habil prestasjon
  2. Eksempel
    • en habil søker
  3. i jus: som fyller de kravene loven setter for å kunne utføre en viss handling med rettslig virkning;
    motsatt inhabil
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

habil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin habilis ‘passande, dugande’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein habil symjar
  2. Døme
    • ein habil søkjar
  3. i jus: som stettar dei krava lova set for å kunne utføre ei viss handling med rettsleg verknad;
    motsett inhabil (1)
Artikkelside

inhabil

adjektiv

Uttale

inˊhabil

Opphav

jamfør in- og habil

Tyding og bruk

  1. i jus: ugild (3)
    Døme
    • dommaren var inhabil
Artikkelside

habilitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk; frå latin habilitas

Tyding og bruk

  2. i jus: det å vere habil (3)
    Døme
    • spørsmålet om habilitet vart drøfta med dei juridisk fagansvarlege
Artikkelside