Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1455 treff

Bokmålsordboka 1439 oppslagsord

tikke 2

verb

Betydning og bruk

  1. gi et lett slag eller støt
  2. leke eller gi tikken (1
Artikkelside

til 2

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
    Eksempel
    • jeg kjørte til byen;
    • vi skal reise til Tromsø;
    • du må gå til tannlegen;
    • jeg skal følge deg til døra;
    • de dro fra sted til sted;
    • hun spilte ballen til keeperen
    • brukt som adverb:
      • publikum strømmet til;
      • mange kom til for å hjelpe
  2. brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
    Eksempel
    • du må ta av til venstre;
    • jeg våknet til en ny dag;
    • hun snudde ryggen til meg;
    • han nikket til naboen;
    • huset har utsikt til sjøen;
    • vi stod ansikt til ansikt
  3. brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
    Eksempel
    • hun kommer til å bli til noe stort;
    • de så tegn til bedring;
    • trollet ble til stein
    • brukt som adverb:
      • pasienten friskner til;
      • dammen fryser til
  4. brukt for å uttrykke tilstand
    Eksempel
    • de står til rådighet;
    • huset er til leie;
    • mange var til stede
    • brukt som adverb:
      • butikken holder til i sentrum;
      • hvordan står det til med dere?
  5. brukt for å uttrykke et intervall
    Eksempel
    • krigen varte fra 1940 til 1945;
    • hun jobber fra ni til fem;
    • vinden vekslet fra frisk bris til liten kuling;
    • turen tar to til tre timer;
    • barna er fra seks til åtte år
  6. brukt for å uttrykke grense for noe
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • jeg stod i vann til knærne;
    • summen er avgrenset oppover til kr 70 000;
    • vi lovet å elske og ære hverandre til døden skiller oss at
  7. brukt om tid og tidspunkt
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • de begynner på skolen til høsten;
    • jeg er ferdig til 17. mai;
    • skal vi møtes i morgen til samme tid?
    • jeg forstår meg ikke på ungdommen nå til dags;
    • slik har det vært til alle tider
  8. brukt for å uttrykke formål
    Eksempel
    • studentene leste til eksamen;
    • han har fått en bok til gjennomsyn;
    • dette er et redskap til å grave med;
    • det ringte inn til skoletimen;
    • vi kledde oss til fest;
    • jeg har til hensikt å dra tidlig;
    • jeg prøvde å utnytte situasjonen til egen fordel
  9. brukt for å uttrykke evne eller mulighet
    Eksempel
    • denne døra er til å låse;
    • snart er han i stand til å sykle alene;
    • heldigvis hadde hun mot til å si ifra
  10. brukt for å uttrykke årsak
    Eksempel
    • han hadde god grunn til å gråte;
    • slurv var årsaken til ulykken;
    • hun var til stor glede for foreldrene
  11. brukt for å uttrykke forbindelse
    Eksempel
    • du hører til hos oss;
    • han knyttet seg til stefaren;
    • hun er veldig bundet til bestemoren;
    • de tar gjerne en dram til maten;
    • det ligger til slekta
  12. brukt for å uttrykke sammenligning
    Eksempel
    • du er for liten til å være oppe så lenge;
    • maten er for god til å kastes;
    • han er flink til å være nybegynner
  13. brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
    Eksempel
    • har du nøkkel til kontoret?
    • han er far til to;
    • det er hunden til naboen
  14. brukt i en del i faste uttrykk med genitiv
    Eksempel
    • det er på tide å gå til sengs;
    • vi satt lenge til bords;
    • i påsken skal vi til fjells;
    • vi klarer ikke å gjøre alle til lags;
    • de har bare maskinen til låns;
    • hytta er til salgs;
    • kjøretøyet gikk like godt både til lands og til vanns;
    • dette får vi ha til gode;
    • heldigvis kom brillene mine til rette

Faste uttrykk

  • få til
    greie, lykkes med, oppnå
  • slippe til
    få plass;
    få være med
    • han slipper ikke til på kjøkkenet
  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
  • slå til
    1. gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    3. hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    5. akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    6. gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • vise til
    peke på;
    oppgi (som kilde eller lignende)
    • jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
    • de kunne vise til svært gode resultater;
    • han viser til Fønhus’ bøker
  • være til
    finnes, eksistere;
    forekomme
    • reglene er til for å følges;
    • bøkene er bare til pynt;
    • gleden over bare å være til
Artikkelside

tiende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tíund ‘tidel’; etter latin

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: avgift til kirken som ofte utgjorde en tidel av årets avling eller inntekt
    Eksempel
    • betale tiende
  2. frivillig gave til kirkelig arbeid
    Eksempel
    • gi tiende
Artikkelside

tidsbestemmelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (det å bestemme (3) eller regne ut og gi et) uttrykk for nøyaktig tid
  2. setningsledd som uttrykker tid
Artikkelside

tilbøyelig

adjektiv

Opphav

fra dansk; kanskje etter tysk geneigt

Betydning og bruk

  1. som pleier eller er disponert for å gjøre noe bestemt
    Eksempel
    • hun er tilbøyelig til å kjøre for fort;
    • han har alltid vært tilbøyelig til å overdrive
  2. være stemt for;
    helle i retning av
    Eksempel
    • jeg er tilbøyelig til å gi meg;
    • jeg er tilbøyelig til å tro at du har rett
Artikkelside

tilby

verb

Opphav

jamfør by (2

Betydning og bruk

  1. si seg villig til å gi, låne bort, selge eller lignende
    Eksempel
    • de tilbød oss å låne huset mens de var borte;
    • gjestene ble tilbudt drinker som velkomst
  2. si seg villig til å gjøre noe
    Eksempel
    • de tilbyr hjelp;
    • han tilbød styret å fratre stillingen

Faste uttrykk

  • tilby seg
    melde seg frivillig
    • tilby seg å hjelpe
Artikkelside

uutgitt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er utgitt (tidligere)
Eksempel
  • gi ut ei skive med uutgitt musikk;
  • forlaget lanserer en uutgitt roman av en avdød forfatter
Artikkelside

utøse, utause

verb

Betydning og bruk

gi heftig uttrykk for
Eksempel
  • utøse sin harme over noe;
  • de utøste sin kjærlighet til hverandre
Artikkelside

utvise

verb

Betydning og bruk

  1. nekte fortsatt adgang;
    gi (midlertidig) utestengelse;
    Eksempel
    • de ble utvist fra landet etter å ha sonet straffen;
    • skolen utviste eleven i tre dager
  2. legge for dagen;
    gå fram, vise (2, 4)
    Eksempel
    • utvise stor forsiktighet i omgang med giftige sprøytemidler
  3. i idrett: straffe en spiller og et lag ved at spilleren må forlate banen (midlertidig) og laget må spille med en spiller mindre
    Eksempel
    • bli utvist etter en stygg takling
Artikkelside

utydelig

adjektiv

Betydning og bruk

som er vanskelig å oppfatte, tolke eller skjelne fullt ut;
Eksempel
  • utydelig skrift;
  • følge et utydelig mønster;
  • gi utydelige beskjeder;
  • ansiktet hans ble utydelig;
  • romanen har et utydelig budskap;
  • høre en utydelig lyd
  • brukt som adverb:
    • snakke utydelig
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

valdgift

substantiv hokjønn

Opphav

av vald (2 og gi, opphavleg ‘det å gje noko i ein annans vald’

Tyding og bruk

det at usamde partar overlèt avgjerda av ein tvist (2 til andre personar eller institusjonar enn dei vanlege domstolane;

Faste uttrykk

  • tvungen valdgift
    ufrivillig bruk av valdgift;
    tvungen lønsnemnd
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
    Døme
    • gå ut av huset;
    • bryte seg ut av fengselet;
    • pirke ut ei flis;
    • tømme ut vatnet;
    • sjå ut av vindauget;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut;
    • finne ein veg ut;
    • ta jakka ut av skapet;
    • pakke ut ei gåve
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • glo ut vindauget;
      • snike seg ut bakdøra
  2. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
    Døme
    • reise ut av landet;
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • flytte ut frå heimen;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet;
    • reise ut på landet
  3. brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
    Døme
    • breie seg ut;
    • sy ut buksa;
    • strekkje ut armane;
    • byggje ut huset;
    • foredraget dreg ut
  4. brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
    Døme
    • låne ut pengar;
    • dele ut arv;
    • punge ut;
    • leige ut ein bil
  5. brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile ut etter helga;
    • drikke ut glaset;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut
    • brukt som preposisjon:
      • bli verande ut året;
      • bli heime ut dagen
  6. brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • blåse ut lyset;
    • vatnet tørka ut
  7. brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
    Døme
    • tisse seg ut;
    • snakke ut om problema sine;
    • slite ut kleda;
    • dumme seg ut
  8. brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
    Døme
    • dette tek seg godt ut;
    • han seg godt ut
  9. brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
    Døme
    • plukke ut varer;
    • skjere ut figurar i tre;
    • velje ut ein kandidat;
    • skilje seg ut i klassa;
    • bryte ut av eit miljø;
    • melde seg ut av laget;
    • bli slått ut av turneringa;
    • byte ut gardinene
  10. brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
    Døme
    • skal vi ta ein tur ut?
    • gå ut og leike;
    • det tok tid å kome seg ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest;
    jamfør ute (5)
    Døme
    • skal de ut i kveld?
    • i morgon har eg tenkt meg ut
  12. brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
    Døme
    • gå ut på balkongen;
    • leggje ut på havet;
    • liste seg ut på gangen;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på vegen
  13. brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
    Døme
    • gi ut ei bok;
    • kome ut som homofil;
    • gå ut med namnet til offeret;
    • ikkje ville ut med noko;
    • nå ut med bodskapen;
    • leggje ut noko på nettet;
    • leggje ut om privatlivet sitt
  14. brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
    Døme
    • kom lenger ut i veka;
    • det lid ut på dagen;
    • sovne tre minutt ut i føredraget;
    • det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
  15. brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
    Døme
    • gå ut i permisjon;
    • kaste seg ut i noko nytt

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikkje vere gyldig lenger;
      overskride
      • fristen går ut i neste veke;
      • avtala gjekk ut for ei stund sidan
    2. dra til utestad
      • har du planar om å gå ut på byen i kveld?
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • måtte ut med
    måtte betale
    • dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
  • ut av
    brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
    • få mykje ut av lite;
    • gjere det beste ut av situasjonen;
    • det kjem ikkje noko godt ut av krangling
  • ut frå
    brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
    med utgangspunkt i
    • ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
    • handle ut frå si eiga interesse
  • ut med
    brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
    • vi må ut med dei gamle maskinene;
    • i morgon er det ut med skrotet i bua;
    • ut med dykk!
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

gjevakt, givakt

substantiv ubøyeleg

Opphav

av bokmål gi(v) akt, militær kommando; jamfør akt (2

Tyding og bruk

  1. i militærstell: det å stå i grunnstilling med stram haldning
    Døme
    • stå i stram gjevakt;
    • gardistane stod i gjevakt da dronninga kom
  2. overført tyding: det å stå rett eller klar til noko
    Døme
    • nervane stod i gjevakt før konserten;
    • pupillane stod i gjevakt under heile filmen
Artikkelside

teikn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt teikn eller tákn

Tyding og bruk

  1. fenomen eller hending som viser eller symboliserer noko
    Døme
    • ikkje vise teikn til anger;
    • det er ikkje teikn til snø enno;
    • dugnaden er eit teikn på god naboskap;
    • trivsel på arbeidsplassen eit godt teikn
  2. symbol for eit tydingsinnhald, særleg om del av alfabet eller skriftsystem
    Døme
    • det japanske skriftspråket har mange ulike teikn
  3. handrørsle og mimikk brukt som ei språkleg eining i teiknspråk (1)
  4. kroppsrørsle eller signal brukt for å gi ein kort, enkel beskjed
    Døme
    • han gav teikn om at dei skulle vere stille;
    • fotgjengaren gav teikn om at hen skulle over vegen
  5. Døme
    • teikn i i tida;
    • vedvarande feber kan vere eit dårleg teikn;
    • teikn og under

Faste uttrykk

  • teikn i sol og måne
    teikn som tyder på at noko kjem til å hende
Artikkelside

tupp 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lett spark med skotuppen
Døme
  • gi ballen eit tupp;
  • få eit tupp bak
Artikkelside

oppgitt

adjektiv

Opphav

av gi opp eller oppgi

Tyding og bruk

  1. som har gitt seg over;
    resignert;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein oppgitt lærar;
      • oppgitte lærarar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • læraren vart heilt oppgitt;
      • lærarane vart heilt oppgitt
  2. lagd fram;
    opplyst om;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • gå til ei oppgitt adresse;
      • gå til den oppgitte adressa
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • namnet på den omkomne er oppgitt;
      • namna på dei omkomne er oppgitt
Artikkelside

gitt

adjektiv

Opphav

av gi, jamfør gje

Tyding og bruk

kjend på førehand;
som ligg føre;
vedteken, fastsett;
Døme
  • ta allting for gitt
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein gitt sum;
    • rekne med gitte tal
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • utfallet var gitt;
    • dispensasjonar var allereie gitt
Artikkelside

gire 1

gira

verb

Uttale

giˋre

Tyding og bruk

Døme
  • gire manuelt

Faste uttrykk

  • gire ned
    1. skifte til lågare gir (1, 1)
    2. i overført tyding: senke aktitivtetsnivået
      • ho gira ned intensiteten i treninga
  • gire opp
    1. skifte til høgare gir (1, 1)
    2. i overført tyding: auke aktivitetsnivået;
      eggje opp
      • viss vi skal bli ferdige til jul, må vi gire opp no;
      • du må ikkje gire opp ungane før leggjetid
  • gire seg ned
    roe seg ned
    • du må gire deg ned nokre hakk
  • gire seg opp
    hisse seg opp
    • ho gira seg opp før finalen
Artikkelside

aldri

adverb

Opphav

norrønt aldri(gi(n) ), eigenleg dativ aldri av aldr ‘alder’ og nektingssuff -gi

Tyding og bruk

  1. ikkje nokosinne
    Døme
    • betre seint enn aldri;
    • sjeldan eller aldri;
    • no eller aldri;
    • aldri i livet!
  2. slett ikkje;
    på ingen måte
    Døme
    • aldri det grann;
    • dette går aldri vel!
    • det er vel aldri presten?
  3. om særs høg grad:
    Døme
    • vente aldri så lenge
    • i uttrykk for vedgåing:
      • om dei var aldri så sterke, nytta det ikkje
Artikkelside

yogi

substantiv hankjønn

Uttale

jåˊgi eller  joˊgi

Opphav

av yoga

Tyding og bruk

person som praktiserer yoga (1)
Artikkelside