Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sette bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    bli til; bli født
    • avtalen så dagens lys for 35 år siden;
    • han så dagen lys på et sykehus i London
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne

overnattingsdøgn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

døgn da en overnatter et annet sted enn hjemme

langtidsvarsel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

værvarsel for en lengre periode enn et par døgn

liggedag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. døgn da noen er innlagt på sykehus eller i annen helseinstitusjon
    Eksempel
    • liggedagene er på mellom syv og ti ved åpen operasjon
  2. særlig i flertall: dager et skip ligger i havn for å losse og laste
    Eksempel
    • betale liggedager for båtene som venter på last

kostøre

substantiv intetkjønn

Opphav

av kost (3 og øre (2

Betydning og bruk

tillatt pengeforbruk til mat per person per døgn

kostdøgn

substantiv intetkjønn

Opphav

av kost (3

Betydning og bruk

døgn som det blir regnet kostgodtgjørelse for

krise

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra gresk krisis ‘avgjørelse’

Betydning og bruk

  1. vanskelig eller farlig situasjon med akutte problemer
    Eksempel
    • en politisk krise;
    • den økonomiske krisen i 30-årene;
    • teatrene er inne i en krise
  2. akutt psykisk problem;
    sterk svingning i sinnstilstand
    Eksempel
    • gå gjennom en religiøs krise
  3. avgjørende vendepunkt i sykdom
    Eksempel
    • krisen er over etter tre kritiske døgn

jevndøgn, jamdøgn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt jafndǿgri

Betydning og bruk

  1. hvert av to døgn i året da natt og dag er like lange;
  2. helt døgn
    Eksempel
    • ligge værfast i fem jevndøgn

snu døgnet

Betydning og bruk

være oppe om natta og sove om dagen;
Se: døgn
Eksempel
  • i ferien snudde jeg døgnet helt

d 2

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for desi-;
    for eksempel i dl og dm
  2. symbol for døgn

Nynorskordboka 18 oppslagsord

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Døme
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Døme
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Døme
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Døme
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Døme
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Døme
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Døme
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Døme
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Døme
    • Olavsdagane

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    • på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    • tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han

d 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for desi-;
    til dømes i dl og dm
  2. symbol for døgn

overnattingsdøgn, overnattingsdøger

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

døgn då ein overnattar ein annan stad enn heime

langtidsvarsel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vêrvarsel for eit lengre tidsrom enn eit par døgn

liggjedag, liggedag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. døgn da nokon er innlagd på sjukehus eller i annan helseinstitusjon
  2. særleg i fleirtal: dagar eit skip ligg i hamn for å losse og laste

kostøyre

substantiv hankjønn

Opphav

av kost (3 og øyre (1

Tyding og bruk

godkjent pengeforbruk til mat per person per døgn

kostdøgn, kostdøger

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kost (3

Tyding og bruk

døgn det blir rekna kostgodtgjersle for

jamdøgn, jamdøger

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt jafndǿgri

Tyding og bruk

  1. kvart av to døgn i året da dag og natt er like lange;
  2. heilt døgn
    Døme
    • i 14 jamdøgn

snu døgnet

Tyding og bruk

vere oppe om natta og sove om dagen;
Sjå: døgn
Døme
  • i ferien snudde eg døgnet heilt

tropisk år

Tyding og bruk

tidsrom for eit solomløp rekna etter vårjamdøgnpunktet (jamt over 365,42 døgn);
Sjå: tropisk