Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

ætt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ætt femininum; beslektet med eie (2

Betydning og bruk

ætt 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ætt, beslektet med tallordet åtte

Betydning og bruk

  1. arkaiserende eller i dialekt: himmelretning;
    egentlig om av horisonten
  2. gruppe på åtte runer, dvs. av den eldre runerekken

herold

substantiv hankjønn

Opphav

av gammelfransk heralt, av middelalderlatin heraldus; opprinnelig fra germansk ‘en som rår over en hær’

Betydning og bruk

  1. i riddertiden: embetsmann ved et hoff som blant annet hadde som oppgave å være budbringer, lede turneringer, kjenne merkene og genealogien til de adelige ættene og granske våpenmerkene i turneringene;
    jamfør heraldikk
  2. om eldre forhold: offisiell utroper av meddelelser fra øvrigheten
  3. speaker (2), for eksempel ved idrettsstevner

Nynorskordboka 3 oppslagsord

ætt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ætt (átt); samanheng med eige (2

Tyding og bruk

  1. samnemning på alle dei som er (eller reknar seg å vere) etterkomarar etter ein og same person;
    òg: familie
    Døme
    • han skjemmer ikkje ætta;
    • same ætta hadde budd på garden i fleire hundre år;
    • han var av dei gjævaste ættene i landet;
    • samle heile ætta;
    • dei var i ættav same ætt;
    • han var i ætt med grannenav same ætt som grannen
  2. Døme
    • den unge ætta som no veks opp
    • vind og vêr frå ein viss kant;
      vêr av eit visst slag;
      luft
      • det er ingen varme i ættavinden bles ikkje frå ein slik kant at det er varmt;
      • det er så kald (ei) ætt i dag
  3. gruppe på åtte runer, det vil seie av den eldre runerekkja

Faste uttrykk

  • miste ætta
    bli ættvill

herold

substantiv hankjønn

Opphav

av gammalfransk heralt, av mellomalderlatin heraldus; opphavleg frå germansk ‘ein som rår over ein hær’

Tyding og bruk

  1. i riddartida: embetsmann ved eit hoff som mellom anna hadde som oppgåve å vere bodberar, leie turneringar, kjenne merka og genealogien til dei adelege ættene og granske skjoldmerka i turneringane;
    jamfør heraldikk
  2. om eldre forhold: offisiell utropar av meldingar frå styresmaktene
  3. speaker (2), til dømes ved idrettsstemne

yrke, yrkje

yrka, yrkja

verb

Opphav

norrønt yrkja, i avlydshøve til II verk

Tyding og bruk

  1. lage til;
    drive (på) med;
    verke (for), arbeide (for)
    • det ættene yrkte i tusen år;
    • yrke for ei sak
  2. òg: lage til (dikt);
    • det kvadet han hadde yrkt om dei