Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

æresdoktor

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin Doctor honoris causa

Betydning og bruk

person som på grunn av fortjenester har fått doktorgrad og -tittel uten å levere avhandling, delta i disputas eller holde prøveforelesninger

kreere

verb

Opphav

av latin creare ‘skape’

Betydning og bruk

  1. gi form til noe;
    skape
    Eksempel
    • kreere en kjole;
    • kreere en rolle
  2. utnevne til en akademisk grad, særlig doktorgrad
    Eksempel
    • hun ble kreert til æresdoktor

doktor

substantiv hankjønn

Uttale

dokˊtor, i flertall dokˊtorer eller  doktoˊrer

Opphav

fra latin ‘lærer’, av dosere (1; samme opprinnelse som doctor

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gå til doktoren
  2. person som har tatt doktorgraden, eller som er utnevnt til æresdoktor;
    forkortet dr.
    Eksempel
    • han er doktor i teologi

Nynorskordboka 3 oppslagsord

æresdoktor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har fått doktorgrad og doktortittel av eit universitet som ei særskilt heidring, uavhengig av vanleg akademisk kvalifisering

kreere

kreera

verb

Opphav

av latin creare ‘skape’

Tyding og bruk

  1. gje form til noko;
    skape
    Døme
    • kreere ein kjole;
    • kreere ei rolle
  2. nemne ut til ei akademisk grad, særleg doktorgrad
    Døme
    • han lét seg kreere til æresdoktor

doktor

substantiv hankjønn

Uttale

dokˊtor, i fleirtal dokˊtorar eller  doktoˊrar

Opphav

frå latin ‘lærar’, av dosere (1; same opphav som doctor

Tyding og bruk

person som har teke doktorgraden, eller som er utnemnd til æresdoktor;
forkorta dr.
Døme
  • han er doktor i teologi