Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
116 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

år

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ár; beslektet med gresk horos ‘år’ og hora ‘årstid, time’

Betydning og bruk

  1. tidsrom på tolv måneder som begynner ved nyttår og varer til neste nyttår, borgerlig år, kalenderår;
    Eksempel
    • modellen er ny av året;
    • i begynnelsen av året 2004;
    • til neste år
  2. tidsrom som omtrent svarer til jordklodens omløpstid omkring sola, tidsrom på 365 dager (i skuddår 366 dager);
    jamfør måneår og solår
    Eksempel
    • være to år (gammel);
    • et tre år gammelt barn;
    • gå i sitt 20. år;
    • for noen år siden;
    • gjennom årene;
    • i senere år;
    • tjene 400 000 i året;
    • det er år og dag siden jeg har sett henne
  3. år (1) med tanke på avling, virksomhet eller visse naturfenomen
    Eksempel
    • 1982 ble et middels år for landbruket;
    • firmaet har hatt et godt år

Faste uttrykk

  • i år
    i inneværende år
  • med årene
    etter som årene går, med alderen
  • til års
    (være) eldre, gammel, oppe i årene
  • trekke på årene
    bli eldre, bli gammel
  • år etter år
    i mange år, i årevis
  • år og dag
    (opprinnelig i gammelt rettsspråk om tidsrom på ett år og seks uker) svært lenge
  • år om annet
    • (etter tysk) hvert år
    • et og annet år;
      av og til
  • år ut og år inn
    i mange år
  • året rundt
    hele året
Artikkelside

åre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ár

Betydning og bruk

redskap til å ro eller padle med som er formet som en stokk med en bladformet utvidelse i den ene enden (til roing) eller i begge ender (til padling)

Faste uttrykk

  • dra/legge inn årene
    også i overført betydning: legge opp, slutte i arbeidet (på grunn av alder)
Artikkelside

åre 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt æðr, betydning 4 etter latin vena ‘åre, (dikter)evne’

Betydning og bruk

  1. kanal som leder blod eller lymfe i menneske- og dyrekroppen, kar (2, 3)
  2. kanal som leder væske i planter
  3. særlig i sammensetninger: vei med mye ferdsel
    Eksempel
    • hovedåre, trafikkåre
  4. Eksempel
    • ha en poetisk åre
  5. kanal i fjell eller jord fylt med et annet stoff enn omgivelsene
    Eksempel
    • metallåre, vannåre
  6. smal stripe med annen farge enn omgivelsene
    Eksempel
    • mørkere årer i marmoret
  7. ribbe i insektvinge;
    jamfør åreving
Artikkelside

åregang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mellomrom mellom tollepinnene der åra hviler når en ror, tollegang
Artikkelside

åregaffel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

metallgaffel på esingen der åra hviler når en ror
Artikkelside

trettiår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i bestemt form flertall: alder fra og med 30 til og med 39 i en persons liv
    Eksempel
    • hovedpersonen i boka er i trettiårene;
    • en mann midt i 30-årene
  2. i bestemt form flertall: årene fra og med 30 til og med 39 i et århundre
    Eksempel
    • det fins fotografier fra trettiårene;
    • økonomisk nedgangstid under de harde 30-åra
Artikkelside

Nynorskordboka 110 oppslagsord

åre 4

åra

verb

Opphav

av år (3

Tyding og bruk

  1. nå fram til mogning;
    òg: gje god haust
    Døme
    • kornet åra seint i år
    • òg refleksivt:
  2. fylle år, ha fødselsdag

Faste uttrykk

  • åre seg
    årast
Artikkelside

åre 1, år 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)

Faste uttrykk

  • dra inn årene
    òg overf: leggje opp, slutte i arbeidet (på grunn av alder)
Artikkelside

åre 2, år 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æðr; tyding 4 etter latin vena ‘åndeleg givnad, diktaråre’

Tyding og bruk

  1. røyr, kanal som leier blod og lymfe i menneske- og dyrekroppar
  2. i botanikk: leiingsrøyr i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
  3. veg med mykje ferdsle
  4. Døme
    • ha ei poetisk åre
  5. kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom
  6. gang, kanal i fjell eller berg som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
  7. smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
    Døme
    • marmor med mørkare årer
  8. ribbe (av kitin) i insektveng
Artikkelside

år 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. tidsrom som svarer (om lag) til krinsløpet til jorda rundt sola, oftast rekna frå nyttår til nyttår
    Døme
    • året er inndelt i 12 månader, 52 veker og 365, i skotår 366, dagar;
    • i byrjinga av året;
    • dette året;
    • modellen er ny av året;
    • han er ferdig til neste år;
    • ein blir eldre for kvart år som går
    • ofte nemnt med eit tal til å merkje ut eit visst slikt tidsrom innanfor ei tidsrekning:
      • i året 2006;
      • år etter år
    • etter tysk: heile tida
      • år ut og år inn
      • år om anna – kvart år, årleg
  2. tidsrom på 12 månader (brukt som mål for tid og alder)
    Døme
    • han vart verande der eit heilt år;
    • det er to år til ho skal gå av;
    • det er mange år sidan vi såg kvarandre;
    • eit par års tid;
    • gjennom åra, gjennom alle år;
    • ho er 20 år gammal;
    • i unge år;
    • år og dag – lenge; jamfør dag (3)
  3. år (3, 1) med omsyn til grøde eller næring;
    år (III,1) med tanke på korleis visse (natur)fenomen ovrar seg
    Døme
    • eit godt år for jordbruket;
    • sju feite og sju magre år – jamfør 1. Mos 41

Faste uttrykk

  • borgarleg år
    kalenderår
  • dra på åra
  • fylle år
    ha fødselsdag
  • førre året
    året som var;
    i fjor;
    forkorta f.å.
    • ein liten nedgang samanlikna med førre året
  • i år
    dette kalenderåret
    • han blir sju år i år
  • med åra
    med alderen
  • oppe i åra
    noko gammal
  • til års
    til neste år;
    òg: gammal
    • han er noko til års
Artikkelside

riksråd 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

frå 1300-åra til reformasjonen i dei nordiske landa: råd (3, 3) av høgtståande representantar for adelen og kyrkja
Artikkelside

opplisting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å liste (2 opp;
Døme
  • lange opplistingar av viktige ting partiet har gjort dei siste åra
Artikkelside

oppsvulming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at noko har svulma opp eller auka i omfang
Døme
  • ei oppsvulming av årringane på treet;
  • det har skjedd ei oppsvulming av verksemda dei siste åra
Artikkelside

rankingliste

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk ranking list; jamfør ranking

Tyding og bruk

liste over noko som er rangert etter kvalitet eller verdi, særleg brukt om liste over dei beste utøvarane i ei idrettsgrein
Døme
  • han har toppa rankinglista i bordtennis dei siste fem åra;
  • ei rankingliste over dei beste skulane
Artikkelside

pointillisme

substantiv hankjønn

Uttale

poengtiliˊsme

Opphav

frå fransk, av point ‘punkt’

Tyding og bruk

kunstmålarteknikk som går ut på at reine fargar blir sette på lerretet i små punkt, særleg nytta av impresjonistane i 1880- og 1890-åra
Artikkelside

lovnad

substantiv hankjønn

Opphav

av love (3

Tyding og bruk

  1. det å love noko;
    fråsegn, forsikring, særleg om å gjere noko til bate for nokon
    Døme
    • gje ein lovnad om noko;
    • bryte ein lovnad;
    • halde ein lovnad;
    • få lovnad om lønsauke
  2. von (om noko)
    Døme
    • resultata gjev store lovnader for åra framover
Artikkelside
Side 1 av 11