Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

svelge

verb

Opphav

norrønt svelgja, svelga

Betydning og bruk

  1. ved en muskelbevegelse i svelget (2 føre mat, drikke eller lignende ned i spiserøret
    Eksempel
    • svelge maten i en fart
  2. holde igjen en følelsesreaksjon, særlig gråt
    Eksempel
    • hun svelger gråten
  3. i overført betydning: bite i seg;
    finne seg i
    Eksempel
    • han svelget ydmykelsen
  4. brukt som adjektiv: gapende, bunnløs
    Eksempel
    • et svelgende dyp

vrangstrupe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i uttrykk for å svelge feil: luftrør (1);
til forskjell fra spiserør

Faste uttrykk

  • få noen i vrangstrupen
    få svært imot noen
  • sette/få noe i vrangstrupen
    • få noe ned i luftrøret som skulle i spiserøret
      • sette maten i vrangstrupen;
      • han fikk en kjøttbit i vrangstrupen
    • få svært imot noe
      • jeg har fått all religion i vrangstrupen
    • brukt for å uttrykke (sjokkartet) overraskelse
      • hun satte kaffen i vrangstrupen da hun fikk vite det

pille 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av latin pilula ‘liten kule’

Betydning og bruk

medikament i skive- eller kuleform;
Eksempel
  • pillene hjelper mot hodepine

Faste uttrykk

  • bitter pille
    noe ubehagelig en må finne seg i
    • det ble en bitter pille å svelge;
    • han fikk smake den bitre pillen
  • sukre pillen
    mildne inntrykket av noe ubehagelig

tranghalset, tranghalsa

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med trang hals (4)
    Eksempel
    • tranghalset flaske
  2. som har vondt for å svelge
    Eksempel
    • være hes og tranghalset

svelging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å svelge
Eksempel
  • stoffet er giftig ved svelging

bitter pille

Betydning og bruk

noe ubehagelig en må finne seg i;
Se: pille
Eksempel
  • det ble en bitter pille å svelge;
  • han fikk smake den bitre pillen

Nynorskordboka 1 oppslagsord

svelgje, svelge

svelgja, svelga

verb

Opphav

norrønt svelgja, svelga

Tyding og bruk

  1. med ei muskelrørsle i svelget (2 føre mat, drikke eller liknande ned i matrøyret
    Døme
    • svelgje ei tugge
  2. halde att ein kjenslereaksjon, særleg gråt
    Døme
    • han svelgjer gråten i seg
  3. i overført tyding: bite i seg;
    finne seg i
    Døme
    • ho svelgde skamma
  4. brukt som adjektiv: botnlaus, gapande
    Døme
    • eit svelgjande djup