Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

rømme 2

verb

Opphav

norrønt rýma ‘gjøre rommeligere, rydde, flytte’; beslektet med rom (3 og rom (4

Betydning og bruk

  1. forlate et sted, frivillig eller tvungent;
    forlate, flytte ut av;
    trekke seg bort fra
    Eksempel
    • rømme byen
  2. Eksempel
    • rømme fra fengslet;
    • de rømte hjemmefra

rømme 3

verb

Opphav

opprinnelig ‘gjøre rom i luftrøret’

Faste uttrykk

  • rømme seg
    rense eller klare stemmen;
    kremte

innrømme

verb

Opphav

av tysk einräumen; av rømme (2 , opprinnelig ‘overlate noen et rom ved å rømme det’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • innrømme sine feil;
    • du må da innrømme at gutten er flink
  2. la få;
    Eksempel
    • innrømme kunden 10 % rabatt;
    • innrømme de undertrykte større frihet

Nynorskordboka 3 oppslagsord

rømme 2

rømma

verb

Opphav

norrønt rýma ‘gjere romslegare, rydde, flytte’; samanheng med rom (3 og rom (4

Tyding og bruk

  1. forlate ein stad (frivillig eller tvungen);
    flytte ut av;
    trekkje seg bort frå
    Døme
    • rømme byen
  2. Døme
    • rømme frå fengselet;
    • ho rømde heimanfrå
  3. gje rom til, ha plass til;
    vere fylt av;
  4. gjere rom (3, 4) eller plass;
    vide ut

fluktdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyr som reddar seg med å rømme
Døme
  • hesten er eit fluktdyr

innrømme

innrømma

verb

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk einräumen; av rømme (2 , opphavleg ‘overlate eit rom til nokon ved å rømme det’

Tyding og bruk

  1. gå med på;
    Døme
    • eg innrømmer at eg har gjort ein feil;
    • du må innrømme at du har eit problem
  2. la få;
    Døme
    • styresmaktene må innrømme borgarane visse rettar