Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

brife

verb

Opphav

av engelsk brief ‘sammenfatte, instruere’, av latin brevis ‘kort’; samme opprinnelse som brev

Betydning og bruk

  1. orientere på forhånd;
    Eksempel
    • brife elevene i viktige eksamensspørsmål;
    • forsvarsministeren ble brifet om dataangrepene
  2. forsøke å imponere;
    kjekke seg
    Eksempel
    • brife med kunnskapene sine
Artikkelside

brifing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å brife (1) noen;
    forhåndsorientering, instruksjon
    Eksempel
    • soldatene fikk en grundig brifing før de la ut på kolonnekjøring
  2. det å kjekke seg;
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

brife

brifa

verb

Opphav

av engelsk brief, av latin brevis ‘kort’; same opphav som brev

Tyding og bruk

  1. rettleie på førehand;
    Døme
    • brife elevane i viktige eksamensspørsmål;
    • brife pressa om situasjonen
  2. prøve å imponere;
    vise seg
    Døme
    • brife med kunnskapane sine;
    • ha noko å brife med
Artikkelside

brifing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å brife (1) nokon;
    Døme
    • ei brifing om etterforskinga av ulukka
  2. det å vise seg, brife (2)
Artikkelside

brife

brifa

verb

Opphav

av engelsk brief, av latin brevis ‘kort’; same opphav som brev

Tyding og bruk

  1. rettleie på førehand;
    Døme
    • brife elevane i viktige eksamensspørsmål;
    • brife pressa om situasjonen
  2. prøve å imponere;
    vise seg
    Døme
    • brife med kunnskapane sine;
    • ha noko å brife med
Artikkelside